Bok nr. 91 -2015: Historia om det nye namnet.

Historia om det nye namnet» er ein stor filmatisk roman frå Italias mest kjende ukjende forfattar. Dette er bok 2 i Napoli-kvartetten.
«Historia om det nye namnet» byrjar der «Mi briljante venninne» sluttar. Livet til dei to venninnene held fram i kvar si retning. Studia fører Elena ut av det gamle livet, til ein annan by og eit anna miljø, medan Lila må ta eit val for å redde seg sjølv, og får livet snudd på hovudet.

«Historia om det nye namnet» er ein roman om to kvinners kamp for å realisere seg sjølve i 60-talets Italia, før ungdomsopprør og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Elena Ferrante har skapt eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag.
...................................................................................................
Denne boka er på 14 CD-plater og eg har brukt lang tid på den. Eg likar best å lese bøkene relativt fort, men det har jo vore jul ! Då er ein kanskje meir sosial enn andre tider, og så er det mykje å sjå på TV. Mykje av boka har eg lese i sømnlause netter -og det er heller ikkje optimalt. Derfor vil eg ikkje seie så mykje om kvaliteten på boka.
Eg har lese om att bok nr.1 for å vere klar til denne. Boka startar med å presentere alle personane som var med i bok nr.1 -og det er ikkje få. Persongalleriet er enormt, noko som ikkje er så enkelt når ein les lydbokversjonen, så mitt beste råd er å lese papirversjonen om ein har høve til det.
Ho som les boka (på nynorsk) les på ein sunnmørsdialekt som minner om Sylvia Listhaug, men det er klårt og tydeleg. Noko som kan irritere meg er at ho somme gonger brukar "feil" tonem på ord, helst namn, men det er ikkje sikkert andre bryr seg om akkurat det. Eg kjem nok til å lese dei to neste bøkene også. Det mest interessante for meg er bakgrunnshistoria, etter som hovudpersonane er født om lag på samme tid som eg. Det var nok ikkje fullt så tøft å vekse opp på Eid som i Napoli.

Bok nr. 90 - 2015: Mios blues.

Ny sjarmerende og gatesmart lek med den hardkokte krimsjangeren. Kristina Ohlsson leverer igjen!

Hva skjedde egentlig i Mios barnehage den siste dagen før han forsvant? Mot sin vilje har advokat Martin Benner blitt dratt inn i jakten på den forsvunne fireåringen. Så lenge barnet er borte, kommer ikke mafiaorganisasjonen til å la Martin være i fred. Martin er desperat og følger opp de få sporene som finnes. Men Mios forsvinning er ikke Martins eneste problem. Han må også bringe klarhet i hvem som prøver å legge skylden på ham for to mord han ikke har begått. Martin blir mer og mer paranoid for hver dag som går. Hvem er det som følger ham så tett på uten å være synlig selv? Jakten på sannheten stiller ham overfor et uhyggelig dilemma: Kan han redde både Mio og seg selv? Eller vil flere liv gå tapt før Martin Benner får ro? Kristina Ohlsson er en av Sveriges nye krimtalenter. Hun har skrevet fem bøker om Fredrika Bergman og Alex Recht og to bøker om advokaten Martin Benner.
............................................................... 
Etter heile to bøker og mange mord og drap vert alle mysteria løyste, og det meste ordnar seg. Eg kan ikkje påberope meg å ha oppklart det heile på eiga hand, det var litt for innvikla til det, særleg når ein løyser kryssord "langsmed".

Bok nr. 88 - 2015: Om vinteren

                 
Karl Ove Knausgård utgir to lydbøker denne høsten. Den første har tittelen "Om høsten", den andre "Om vinteren".

Utgangspunktet er et brev som forfatteren skriver til et ufødt barn, for å vise henne hva som venter, hvordan den verdenen hun snart skal bli født inn i, fortoner seg akkurat her, akkurat nå. Han tar for seg en og en gjenstand, ett og ett fenomen, og forsøker å beskrive og forstå det så nøyaktig som mulig. Slik blir dette en personlig encyklopedi om alt fra tyggegummi til stjerner, et forsøk på å nærme seg verdens materialitet, samtidig som alt synes å insistere på å ha en ladet og tvetydig betydning.
.............................................................................
Denne boka er på berre 5 CD-plater og eg har ikkje brukt lang tid på den. "Om høsten" har eg lese før, og eg likar begge bøkene godt. Sidan begge inneheld mange korte tekstar som innbyr til ettertanke, er det eigentleg feil å lese bøkene i ein jafs. Det er som noveller, ein treng eit pusterom innimellom. Trur eg vil lese boka om att-men berre eit par tekstar pr. dag. Sidan eg er Knausgård-fan og har vore det heilt sidan eg las "Min kamp 1"  likar eg alt han skriv, også denne boka.

Bok nr. 87 - 2015: Bror din på prærien

Bror din på prærien» er ein slektsroman og westernroman, fortalt på same sanselege vis og i same poetiske språk som den lovpriste «Slåttekar i himmelen».
Eilert Knutsen er berre seksten og eit halvt år gammal da han går om bord i dampskipet i Kristiansund med kurs for Amerika. På kaia står far hans, slåttekaren Knut Hansen Nesje, blinda av tårer. Seks veker seinare bankar Eilert på døra hos tante Gjertine i Day County, Sør-Dakota.
Eilert er ein vakker ung mann, godt over seks fot høg, og jentene i det nye landet ser ikkje vekk, dei set snarare blikket rett på han. Da han kysser den dragande Jenny Mortenson, er det både med sterk lyst og frykt for å bli bunden. Han forsøker å la arbeidet styre han.
Det skal kome ei stor og gjennomgripande omvending i Eilerts liv, som om han har vore på feil spor. Etter tolv år som fri arbeidshand i Sør-Dakota, Minnesota og Wisconsin, bryt han opp – på same måten som 50 000 andre nordmenn – og startar på den lange reisa til Albertaprærien i Canada. Han tar land ved Hesteskoen i Donalda hausten 1905.
Heime i Norge ser Nesje at åra går, og han uroar seg for om han nokon gong skal få sjå sonen sin att i dette livet.
.........................................................................
Denne boka er på same måten som "Slåttekar i himmelen" ei slektshistorie, verdshistorie og ikkje minst kulturhistorie. Boka er framhald av "Slåttekar i himmelen" og skriven i same "ånd". Så dei som likte slåttekaren, vil like denne også, slik eg gjorde. Anbefaler lydbokversjonen som forfattaren sjølv har lese inn.
Bok nr.3 kjem neste haust. Då skal eg lese om att nr. 2 før eg får den siste. Viss eg greier å vente så lenge, då.
Som eit lite apropos kan eg nemne at morfaren min og bror hans reiste til Amerika på slutten av 1800-talet. Besten kom heim att, men bror hans vart verande. Også den familien returnerte til Norge, men det var mange år seinare.

Bok nr.86 - 2015: Veien til verdens ende.

Dette er først og fremst en omfattende og dypt inngående barndomsskildring, bygd på forfatterens egne inntrykk og opplevelser fra barneårene.Men ved siden av disse erindringer fra guttens tredje til hans femtende år inneholder den fortreffelige skildringer av bygda og bygdefolket.Sigurd Hoel ble født og vokste opp i Nord-Odal. Store deler av hans forfatterskap er preget av den nære tilknytning han alltid hadde til denne skogsbygda og hans fortrolighet med livet der. Det gjelder ikke minst den romanen vi har for oss her.
.......................................................................
Sigurd Hoel vart fødd i 1890, ni år før far min, og vaks opp ikkje langt frå der pappa budde.Dei var på ein måte samtidige. Men dei vaks ikkje opp i same miljø, for farfaren min var stasjonsmester, ikkje bonde.
Denne boka har eg likt veldig godt, noko som eg ikkje trudde på førehand. Skildringa av den vesle guten og miljøet på garden og i bygda er meisterleg . Opplesaren er veldig flink.

Bok nr. 85 - 2015: Fra vinterarkivene.

«Fra vinterarkivene» er en akutt og dypt personlig roman som speiler forfatterens egen historie.

Merethe har tatt med seg familien og flyttet på landet. Her, på kontoret i huset bak jordene og veien, mellom lysende dager og netter uten søvn, skriver hun fram fortellingen om Mats, som hun lever sammen med. Det er fortellingen om en stor og altoverskyggende kjærlighet. Om hvordan det er å være så nær et menneske som ikke alltid ønsker livet. Om frykten, og om å holde seg oppe på tross av alt. I glassklare bilder av omgivelsene til personer som befinner seg i en slags eksistensiell nød og hjelpeløshet overfor livet, speiler forfatteren sin egen historie.
.......................................................................
Eg har brukt lang tid på denne boka, som er på berre 7 CD-plater. Grunnen kan vere at eg har "falle ut" eller somna rett som det er -og derfor har lese det meste to gonger. Eg veit ikkje om det er boka eller meg det er noko i vegen med. Forfattaren fortel historia om seg sjølv og Mats som ho lever saman med. Mats har fått diagnosen "bipolar lidelse"- så han er ikkje heilt enkel. Foreldra deira er heller ikkje heilt friske-og eg lurer på om forfattaren sjølv er heilt "god". Ho fortel historia om liva deira, men hoppar i tid og stad, så det blir litt vanskeleg å halde følge. Denne boka bør ein helst lese på papir. Eg har planar om å lese den om att viss eg finn gode kritikkar. Sjølv vil eg ikkje gi den nokon karakter sidan eg har lese den så ukonsentrert.
PS: Eg kika litt inn på nettet og fann ut at andre lesarar var like forvirra som eg.

Bok nr. 84 - 2015: Zack

                 

Første actionfylte bok i serien om Zack Herry!

Fire asiatiske kvinner blir funnet brutalt myrdet i en leilighet i Stockholm. En femte kvinne dumpes svært medtatt utenfor et sykehus. Ut fra hennes lemlestede kropp å dømme ser det ut til at hun har blitt angrepet av en rasende hundeflokk.

Tjuesju år gamle Zack Herry har gjort kometkarriere i Stockholmspolitiet. På dagtid er han en dreven kriminalinspektør ved spesialenheten. På nettene driver han med narkotika på de ulovlige klubbene i byen. Han vet at dette ikke kommer til å gå i lengden, men de blodige minnene fra hans egen barndom driver ham mot avgrunnen.

Jaget av politiets intern-etterforskere forsøker Zack sammen med kollegaen Deniz å løse den verste mordbølgen i Sveriges moderne historie. Handler det om kvinnehat, rasisme eller menneskehandel? Det eneste som er sikkert er at flere kvinner kommer til å dø om de ikke finner morderen.

«Zack» er den første actionfylte boka i Herkules-serien , skrevet av forfatterparet Mons Kallentoft og Markus Lutteman. Over hele serien trer et voldsomt skjebnedrama frem, der den komplekse antihelten Zack, akkurat som en moderne Herkules, slites mellom to ulike verdener.

.......................................................................................

Denne boka har eg lese før,men av ein eller annan grunn har eg ikkje sletta den frå maskina. Truleg fordi eg hadde tenkt å lese den om att. Det er svært sjeldan eg les om att krimromanar, men denne er ikkje ein slik roman der ein jaktar på ein forbrytar og finn han- og dett var dett. Dette er på mange måter ei ganske grotesk bok på den måten at brotsverka er stygge, grisete og ekle. Hovudpersonen Zack er heller ikkje heit streit, men ein interessant type. Boka er godt skriven, og opplesaren er god. Då eg las omtalen frå nettet hugsa eg at eg har tatt vare på boka fordi den var den første i ein serie.

Bok nr.83 - 2015: Vi ba aldri om vinger.

Endelig en ny roman av den bestselgende forfatteren av «Blomstenes hemmelige språk»!

«Vi ba aldri om vinger» er en sterk, rørende og aktuell historie om mennesker som lever i usikkerhet, om deres forsøk på å skape seg en ny tilværelse i et annet land, og om håpet som ligger i kjærligheten.

Letty Espinosa har egentlig aldri vært den moren hun har ønsket å være for de to barna sine - 15 år gamle Alex og Luna på 6. Barna vet ikke hvem fedrene deres er, og de bor sammen med Letty og besteforeldrene i et fattig område i San Fransisco. Når besteforeldrene bestemmer seg for å flytte tilbake til Mexico, snus Lettys tilværelse på hodet. Hun må klare seg selv og være både mor og forsørger.
I baren på flyplassen der hun jobber, dukker det plutselig opp en ny kollega som får henne til å se annerledes på tilværelsen. Samtidig blir Alex forelsket i en klassevenninne, og når han en dag skjønner hvem som er hans far, settes mye på spill i den lille familien.
............................................................................
Eg visste at denne boka var rimeleg "rosa" før eg begynte på den, men syntest det var greitt med noko lett etter mange rimeleg bra bøker.
Men kva er det som gjer bøker "rosa" ? har eg spurt meg sjølv. Sjølve innhaldet, fortellinga, er jo alt anna enn rosenraud, i alle fall ikkje til å begynne med. Men alt ordnar seg til slutt, alle blir glade og gode venner. Det er jo for så vidt bra, men det er noko "gale" med språket heile vegen og også dei meir og mindre lette og utrulege løysingane. Når eg likevel fullførte er det fordi det innimellom kan vere heilt ok med noko veldig lettfordøyeleg. Dessutan har eg lese "Blomstenes hemmelige språk"-som eg likte ganske godt. Vi får ein del naturfag her også-på nokså høgt nivå- Såg at nokon hadde gitt denne boka terningakast to- eg ville kanskje strekt meg til 3.

Bok nr.82 - 2015: Ett minutts stillhet.

Omtale fra forlaget
Det er sommer i en småby ved Østersjøen for mange år siden. At Stella Petersen og Christian, eleven hennes, har forelsket seg, er det ingen som vet. Denne fortellingen handler om hvordan forelskelsen oppstår, hvordan tilfeldige møter og berøringer blir til lidenskap, hva som skjer når lidenskapen tørner sammen med virkeligheten, og hvordan så med ett alt er forbi - og kanskje likevel ikke. Siegfried Lenz forteller med mesterlig innlevelse, varme og humor. Han gjør fortellingen til noe som har evig gyldighet - til alle tider og på alle steder. "Ett minutts stillhet" har ligget på bestselgerlistene i Tyskland siden utgivelsen og har hittil solgt i 230 000 eksemplarer.
................................................................................

Denne boka er på berre tre plater, så den tok ikkje så lang tid å lese. Plate nr.2 brukte eg relativt lang tid på, for eg somna innimellom og måtte lese om att.
Eg er ikkje heilt enig med meg sjølv kva eg meiner om boka. Det er jo ei gripande historie og forfattaren skriv godt, men eg spør meg sjølv kva "bodskapen" er. Han som les boka, les fint !
Margrete skal lese den også, og ho er flinkare enn eg å anmelde bøker.
Forfattaren er kjend, han døydde i 2014 - 88 år gammal.
Ved nærmare ettertanke har eg kome til at sjølve tittelen er poenget i boka. Eit menneske dør- og vi minnast dei med å la tida stå stille i- eitt minutt. ......

Bok nr.79 og 80 : De usynlige. Hvitt hav

Eg hadde tenkt å lese om att desse to bøkene i samanheng når det gjekk ei stund. Eg begynte på ei anna bok, men greidde ikkje å konsentrere meg om den, så det vart til at eg begynte å lese om att desse to. Det var litt for mykje eg hadde gløymt av den første til at eg fekk fullt utbytte av den andre. No har eg alt på plass og håper det ikkje går for lenge før bok nr.3 er på beddingen. 

Eg må få lov å seie ein ting til: Desse bøkene må lesast i lydbokutgåve.

Bok nr.77 - 2015: Hvitt hav

 

Et ramsalt drama uten litterært sidestykke!

Her er oppfølgeren til suksessromanen De usynlige -- en dramatisk kjærlighetshistorie fra Barrøy i året 1944-45. Ingrid tror hun er alene på øya, men får oppleve en uvanlig forelskelse i noen intense vinteruker. Denne gang spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret, og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.
.....................................................................
Den første boka i serien, "De usynlige", gjorde eit sterkt inntrykk på men, men den var kort, og eg ville gjerne vite korleis det gjekk vidare. Så kom heldigvis ei ny bok om familien på øya. Eg bestemte meg for at eg skulle lese om att den første for å friske på hukommelsen. DET SKULLE EG HA GJORT, men freistinga til å lese den nye boka vart for stor. No vart det mykje folk å halde orden på, for eg hugsa mindre enn eg trudde.
Likevel må eg berre seie at boka innfridde. Roy Jacobsen skriv godt, nesten Hamsunsk, og Nils Johnson er ein framifrå formidlar av det nordnorske språket. Eg har berre ein ting å gjere: Lese begge bøkene om att i rett rekkefølge. Dei er ikkje lange, så det skulle gå bra.
Kan legge til at også denne boka har fått terningkast 6.
  

Bok nr. 76 - 2015: Mormor danset i regnet.

Tre generasjoner kvinner og én mørk hemmelighet.

Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Mens hun rydder i huset, kommer hun over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev hun skrev i 1946. Brevet har tysk poststempel. Det er helt ukjent for Juni at mormoren var i Tyskland like etter krigen, og hun bestemmer seg for å nøste opp hennes historie.

Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Der blir hun konfrontert med en brutal og ukjent krigshistorie. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.

Mormor danset i regnet handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet. Men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.

..........................................................................................

Boka har to fortelle-stemmer, og to opplesarar. Rammefortellinga har ein "jeg"- fortellar og er lagt til vår tid. Den fortellinga er den minst interessante.

Den mest interessante er fortellinga om Juni si mormor som i slutten av krigen gifter seg med ein tysk soldat. Når krigen er slutt reiser dei til heimstaden hans i Aust-Tyskland. Men ingen ting blir slik dei trur. Denne historia frå krigen og etterkrigstida har til denne tid vore nokså ukjend for dei fleste av oss. Trude Teige har samarbeida med Ragnar Ulstein for å få fram historia frå Tyskland etter krigen.

Første gongen eg var i Hamburg var i 1958. Då vart eg litt sjokka over at så mykje minte om krigen. Her heime var det ikkje så mange spor etter krigstida, men i Hamburg var der mange halvbomba hus, og på gata gjekk krigsinvalidar og tigga.

Tyskland og det tyske folk leid også under krigen og etter krigen. På grunn av krigshistoria er boka verd å lese.

(Den er på 6 CD-plater)

Bok nr.75 -2015: Bienes historie

Kritikerrost, episk roman om bienes død. Allerede en internasjonal buzz!
«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.
William er en en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene er forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.
Maja Lundes bakgrunn i film viser seg i en handlingsdrevet og visuell fortellerstil, og hun skriver med stor språklig presisjon, variasjon og driv. «Bienes historie» er en roman som vekker assosiasjoner til så uike forfattere som Dickens, Murakami, Atwood og Irving.
.....................................................................................
Vi har høyrt mykje om kor viktig det er at insekt får leve -dør insekta, kan ikkje menneska leve på jorda, her blir mangel på mat. Sjølv passar eg på å aldri drepe t.d. humler, utan at det gjer så mykje frå eller til. Det er vel plantevernmidla som er den store syndaren.
"Bienes historie" høyrest rimeleg kjedelig ut, men forfattaren har levandegjort historia slik at det blir både underhaldande og interessant. Det er eigentleg tre historier, ei frå 1852, ei frå 2007 og ei science fiction -historie om framtida. Ho vekslar mellom desse tre historiene heile tida, eit kapittel frå kvar.
Eg likte boka godt. Den var lettlesen og enkel.

Bok nr. 74 - 2015: Ensomheten i Lydia Ernemans liv.

Lydia Erneman har vokst opp som eneste barn på et småbruk nord i Jämtland. Hun utdanner seg til veterinær og flytter etter noen år i Skåne til et lite tettsted i Norge. Vi følger Lydia i hennes virke som dyrlege, i gjøremålene som følger de skiftende årstidene og landlivets rutiner. Kontakten med foreldrene er sporadisk, for selv om Lydia lett vinner respekt og tillit for sin iherdighet, er det likevel som om hun er prisgitt ensomheten som den altomfattende betingelsen for sitt liv, en betingelse som kan slå et menneske til marken, men som like fullt er et utspring for lykke.

Ensomheten i Lydia Ernemans liv er en bemerkelsesverdig, nostalgisk og fortrøstningsfull roman, skrevet i et konsist, bevegende og usedvanlig rikt språk.
........................................................
Denne boka er på 4 CD-plater. Det skjer ikkje all verda i denne romanen, men den har ei stemning , ein nerve som er vanskeleg å forklare. Eg har nokre bøker som er kallar "små perler"-kanskje er dette ei av dei?

Bok nr. 73 - 2015: Til jord skal du bli.

Med intensitet og nerve følger vi politietterforsker Malin Fors' kamp mot klokka.
En tidlig maimorgen blir en ung mann funnet død i et dike inntil Göta kanal. Han er naken, og kroppen bærer ikke preg av spor etter vold. Når Malin Fors og hennes kollegaer ankommer stedet råder en merkelig stillhet. Det er som om alle stemmer har blitt dempet.
Mannen identifiseres snart som Peder Åkelund, en tidligere sverigedemokrat som har blitt kastet ut av partiet for sine rasistiske uttalelser. Det viser seg at han er blitt drept. Samme kveld blir seksten år gamle Nadja Lundin meldt savnet, trolig bortført. Tegn tyder på at de to sakene har med hverandre å gjøre.
Men hva har ofrene til felles? Hvorfor er de blitt valgt ut? Etter en stund begynner Malin Fors å innse at de har å gjøre med noen som leker med politiet, som snakker via mord og som ikke har tenkt til å la seg stoppe. Men hva er det han eller hun vil si? Det haster med å finne et svar. Jenta kan fortsatt være i live.
..............................................................................
Denne boka las eg ut sist natt fordi eg ikkje fekk sove på grunn av verk. Det er ikkje den beste bakgrunn for lesing, for å seie det forsiktig. Las om att dei tre platene i dag, for eg hadde sjølvsagt ikkje fått med meg alt. No har eg lese så mange krim-romanar at det er vanskeleg å imponere meg. Det skal godt gjerast å vere original innafor den sjangeren. Derfor vil eg ikkje uttale meg om innhaldet.
Språket er uventa "litterært" og nesten poetisk til tider, noko som er uvanleg i ein roman av denne typen. Sjangerbrot er alltid interessant- og eg likte måten boka var skriven på.

Bok nr. 72 - 2015: Det frosten tok.

Kari Nygaard

Det frosten tok

I et muntlig, adjektivrikt språk skildrer forfatteren hverdagsliv og drama når fjellbønder og samer barker sammen i kampen for overlevelse.
Romanen er bygget på historiske hendelser, og uårene under Napoleonskrigene danner bakteppe når striden topper seg på Gauldalsvidda.
Bønder fra distriktet stjeler og slakter ned 392 rein, fordi dyrene skader de skrinne beitene bøndenes husdyr er avhengige av. De frykter også samenes mystiske makt, deres påståtte evne til å gande sykdom og død på fiendene.

Bok
År med hungersnød rammer alle parter hardt, og to kvinner finner sammen på tross av gamle fiendebilder.

Samekvinnen Marjja og bondekonen Lea har også fordommer og angst, men finner et urgammelt kvinnefellesskap. Begge har mistet sin mann etter striden, begge frykter for eget og barnas liv, men vakler mellom frihetslengsel og håpløshet. Deres vennskap bygges også på en utveksling av kunnskap, særlig innen folkemedisin.
Man har sluttet å brenne hekser, men uvanlige kunnskaper om pleie av skadde og syke kan føre til trusler og straff fra så vel prest som lensmann. Særlig er Marjja utsatt, for hun lever et hemmelig og forbudt liv i pakt med sin samiske kultur, under et tynt ferniss av kristendom.
Hun er romanens sterkeste karakter, ofte i sentrum av de fineste miljøskildringene, enten handlingen foregår i ei mørk lita stue eller i storslagen natur.
...........................................................................
Denne boka har eg lese på papir, sånn langsmed. I går tok eg meg på tak og las resten. Det går mykje snarare å lese på papir enn å høyre lydbøker. Boka er på ca 370 sider.
Det er den andre boka eg les av Kari Nygård, og eg trur knapt ho har skrive fleire. Den første var Bella Coola. Margrete meiner at "Det frosten tok" er den beste av dei to, og det er eg einig i.
Det er avslappande og kjekt å lese ei "gammaldags", kronologisk fortelling, der ein ikkje heile tida må flytte seg i tid og rom. Eg las i ein kritikk at Kari Nygård blir samanlikna med Anne Karin Eldstad. Ho set fiktive menneske inn i ein historisk kontekst. Men det er det jo veldig mange som gjer. Det mest interessante for min del var å få vite litt meir om samane og korleis dei vart sett på av andre nordmenn.
Det paradoksale er at når eg først las ei papirbok, så var det ei bok som hadde fungert veldig bra som lydbok.

Bok nr. 71 - 2015: Skjelettets vei.

Intelligent thriller med røtter i Balkan-krigene

I den historiske delen av Edinburgh er bygningsarbeidere i gang med å renovere en gammel, gotisk skole som har stått tom i tjue år. Til deres store overraskelse finner de et skjelett gjemt i et av byggets tårn. Hvem tilhører disse benrestene, og hvordan havnet de der?
Karen Pirie, såkalt «cold case»-etterforsker, blir satt på saken for å identifisere skjelettet. Det fører henne til en liten landsby i Kroatia, et sted hvor mennesker har lidd under ubeskrivelige voldshandlinger. Karen blir nødt til å grave dypere enn hun kunne ha forestilt seg i Balkans tragiske historie – i krigsforbrytelser, falske identiteter og hemmeligheter som lenge har vært fordekt. Det skal bli et oppgjør med oppfatninger om hva rettferdighet er, og hvem som tjener den.
Med sitt intelligente plott og nervepirrende atmosfære er Skjelettets vei Val McDermids mest innholdsrike og vellykkede psykologiske thriller til dags dato.
...................................................................
Endelig fekk eg lese siste delen av boka. Det var vore mange avbrot, og mykje oppattlesing.
Eg var litt i tvil om eg skulle lese den-på grunn av den "teite" tittelen. Men boka var heilt annleis enn det eg trudde. Dette var ei god bok-eg skulle berre ønske at eg hadde vore betre orientert om krigane på Balkan i utgangspunktet. Eg ser at boka har fått terningkast 5, og det fortener den. Der er mange namn og personar å halde orden på, noko som kan vere eit problem når ein les lydbøker, så eg laga meg ei "rolleliste".

Bok nr. 70 - 2015: Om høsten

Vakre og tankevekkende betraktninger om verden, skrevet av en blivende far. 

"Nå, når jeg skriver dette, vet du ingenting om noe, hva som venter deg, hvilken verden du blir til i. Og jeg vet ingenting om deg. Jeg har sett et ultralydbilde, og lagt hånden på magen du ligger i." 

Et barn skal bli født. Og en far setter seg ned for å skrive til det. Han vil vise barnet hva som venter.

«Om høsten» er det første bindet i en personlig encyklopedi som forsøker å sirkle inn det karakteristiske ved tingene vi omgir oss med, og nærme seg verdens materialitet gjennom en serie korte beskrivelser. Noen forsøk handler om lysende øyeblikk hvor noe tilsynelatende ubetydelig får glans fra livet som står og betrakter det, mens andre er melankolske, fulle av sorg over det som går tapt. Men felles for dem alle, er at den verden som stiger frem gjennom dem, er en fantastisk verden.

.............................................................................

Denne boka er annleis enn noko anna eg har lese, og til å begynne med lurte eg litt på om den var verd å lese. Men eg blei etter kvart heilt betatt. Men så er eg altså Knausgård-fan!Boka består av 4 CD plater med ca. 60 korttekstar. Kvar tekst har eit ord/fenomen/ ting etc. til overskrift. Til dømes epler, biler, bensin, veps, hoggormer, ensomhet osv. Han filosoferer om tingen eller omgrepet/følelsen osv. Mens eg låg på solsenga i dag, las eg om oppkast, og begynte halvvegs å brekke meg. Dei to siste tekstane handler om trommer og øyne. Det høyrest litt rart ut, men det er kjempegode tekstar.

Bok nr.69 - 2015: Det som ikke dreper oss.

Lisbeth Salander er tilbake! Millenniumserien fortsetter. 

Tidsskriftet Millennium har fått nye eiere. Onde tunger påstår at tiden har gått fra Mikael Blomkvist, og han lurer på om han burde finne seg noe annet å gjøre. Lisbeth Salander er rastløs. Hun deltar i et hackerangrep, tilsynelatende uten noen spesiell grunn. Hun tar risikoer hun vanligvis er nøye med å unngå. Det ligner ikke henne. En sen nattetime får Mikael Blomkvist en telefon. Det er professor Frans Balder, en ledende autoritet innen AI-forskning. Balder påstår at han sitter på revolusjonerende opplysninger om amerikansk industrispionasje, som kan ryste verden. Han har dessuten hatt kontakt med en ung, kvinnelig superhacker, som har en viss likhet med en person Mikael Blomkvist kjenner godt. Mikael Blomkvist begynner å håpe at det skupet som han og Millennium sårt trenger, er innen rekkevidde. Lisbeth Salander har, som vanlig, sin egen agenda.

David Lagercrantz' Millennium 4 er et selvstendig litterært verk inspirert av karakterer og hendelser fra Stieg Larssons univers.

.......................................................................

Denne boka er på 13 CD-plater, og eg har brukt lang tid på den, det kan øydelegge litt for leseopplevinga.

Eg har lese Stieg Larsson sin Millenniuntrilogi, men var ikkje overbegeistra.

No har ein annan forfattar skrive ei ny bok i serien ......eg likar ikkje heilt konseptet. Eg likar ikkje at forfattarar skriv om andre sine figurar, men det blir ofte gjort.

Denne boka handlar veldig mykje om matematikk, data  etc. Sjølv om det går langt over min kompetanse synest eg faktisk det er litt interessant.Elles meiner eg at boka er langdryg og direkte kjedelig.

Bok nr.68 -2015: An-Magritt. Nattens brød.

 


An-Magritt er første bind i Falkbergets monumentale verk Nattens brød. Vi befinner oss i et isolert norsk gruvesamfunn på 1600-tallet. Med et levende og intenst miljø og et mangeartet persongalleri beskriver han livet ved smeltehyttene, menneskene som virket der, bygdas menn og kvinner. I bitende vinterkulde kjører den unge An-Magritt malm med en okse fra gruvene til smeltehytta. Hun er ung og sterk som en kar, stolt, men øm og varm på samme tid, folkefører og elskende kvinne. An-Magritt er symbolet på folkets overvintrende vilje og trass.
........................................................
Denne boka er den første i serien: Nattens brød.
1. An-Magritt
2. Plogjernet
3.Johannes
4. Kjærlighetens veier


Eg har alle fire ståande i bokhylla i papirutgåve. Kjøpte dei den tida eg var medlem i Den norske bokklubben. Men An -Magritt kom ut første gong i 1940-det året eg vart fødd.
Eg veit at eg las bøkene då eg fekk dei i hende, men er ikkje sikker på om eg fullførte, for dei var nokså tunge å lese i papirutgåve, ikkje minst på grunn av alle dialektinnslaga.
Det går mykje lettare når Hildegunn Eggen les, for ho beherskar språket på ein fabelaktig måte.Likevel har eg brukt relativt lang tid på boka, og lese mykje om att fordi eg dett ut. Beste har det funka å spele av boka på datamaskina og sitt framfor maskina og strikke.
Eg snakka med bibliotekaren i går, og på biblioteket her har dei ikkje lydbøkene, men alle fire i serien er innlesne på CD-plater og ho kan fjernlåne dei til meg frå Ålesund viss eg vil. Det kan det hende eg vil, men eg trur eg treng ein pause.
Her er mange frammande ord og uttrykk, for i bergverksmiljøet på Røros var der folk frå mange land. No veit eg ikkje all verda om livet på 1600-talet, men eg reknar med at forfattaren var orientert. Stor litteratur er det i alle fall, men eg trur bøkene må vere vanskeleg tilgjengeleg for yngre folk; her er mange "gamle" ord og uttrykk, menge tilvisingar til Bibelen m.m. Det som var nytt for meg var at dei var så opptekne av sol, måne, planetar og stjerner.
Dei fleste veit vel at det er laga ein film om An-Magritt med Liv Ullmann i hovudrolla.(Viss eg tek feil, må de rette på meg.)