Bok nr.50-2020: Krigshistorier

Dette er den hittil siste boka Øystein har skrive. Eg har spart litt på den, lese ei eller to historier for dag, men i dag vart eg så riven med at eg gløymde både tid og stad. Eg vil nesten påstå at boka blir betre og betre til lenger ut ein kjem. Det er små historier frå krigens dagar, noko er vel sant og noko dikta. Mange fine historier er det.

Men så kjem eg til "Balladen om onkel Sjur" og då veit eg at det er ei sann historie om onkelen til Nils. Og det er svært rørande å lese.

I del to har Øystein skrive om far sin og også der held han seg til det som verkeleg har hendt. Det var så spennande å lese at eg gløymde å sette på 19-nyheitene. Og det skal mykje til.

Eg har ein stor feil når eg les , eg les altfor fort - og gløymer fort. Denne boka skal eg ha liggande framme og lese om att forteljingane ei og ei -lese sakte.

Dagbok 11.september 2020 " NIne eleven"

Klokka er 17.15, Temperaturen er + 12 grader C og det regnar. Det ligg fullt av eple under epletreet men det fristar ikkje å plukke dei opp. Dei skal ikkje ligge lege før sniglane er der. No er eg glad for at eg fekk tatt opp potetene i går.
I går skreiv at  eg  mistenkte fuglane for å ete opp svartsurbæra mine og i dag tok eg to på fersk gjerning, om det var starar eller trostar kan eg ikkje seie, dei forsvann i alle fall fort.
I dag visste eg kva eg skulle gjere, så eg kom fort i sving. Først laga eg ei prinsessekake, som eg ikkje vart heilt nøgd med, og etterpå vaska eg opp for hand før eg shina og vaska  bad og kjøkken.
Det vart tid til ein spanskleksjon før eg åt "middag".
Så slappa eg av med Storytel før eg shina opp meg sjølv til helga, med dusj, hårvask og reine klede. No har eg planar om å sjå TV og strikke ei stund. Eg tenkte å sjå noko av serien Livstid, fordi eg sovna då eg skulle sjå den ein kveld. Viss eg har vore mykje ute, har eg ein tendens til å sovne når eg kjem i hus.
Eg har vore i god form  siste tida, men der er noko grums i eine kneet mitt som gjer at eg begynner å lure på om det er ei ny cyste som skal sprekke. Sist eg hadde kneproblem var det venstrefoten, og då sa Svein at den hadde eg no ikkje bruk for (automatgir) men no er det høgre foten som ikkje er heilt i vater, men det er helst med det samme eg reiser meg opp. Eg har ikkje lyst på den historia igjen. Sist eit kne kollapsa var eg plaga i over eit år. Men eg fekk strikka mykje.
Eg fekk melding frå fysioterapeuten om at eg er tatt inn på den gruppa eg var på før
Så får eg ønske alle yrkesaktive, alle studentar og også pensjonistane ei god helg. Eg ønsker meg betre vêr slik at det går an å vere ute, det er for tidleg å krype i hi no, men det var snø i fjella i går.

Bok nr.49 - 2020: ALT ER MITT

 

  Forfatter: Ruth Lillegraven Innleser: Gard Skagestad 

Møt Clara og Haavard. Et vellykket ektepar i en arvet villa på Oslos vestkant. Han er barnelege fra en rik hovedstadsfamilie, hun er en ambisiøs vestlending med toppjobb i Justisdepartementet. På kort tid rystes sommer-Oslo av flere brutale drap. Snart kaster drapene lange skygger over ekteparets liv. Både samfunnselitens maktspill og sykehusets intriger er i ferd med å bli farlige, samtidig som hovedpersonenes samliv slår alvorlige sprekker. For hvem er Clara og Haavard? Og hvor godt kjenner de egentlig hverandre?

……………………………………………………………………………………….

I dag hadde eg tenkt å ta opp potetene mine, men så var ikkje vêret så høveleg. Det er derfor eg har lese ut denne boka i dag, men eg trudde ikkje det skulle ta SÅ lang tid. Eg har litt dårleg samvit når eg sit og les på høglys dag-sjølv om eg er pensjonist. Det er sjølvsagt berre tull.

Denne boka likte eg godt, sjangeren er vel det ein kan kalle " Psykologisk Thriller". Boka er skriven dels på bokmål, dels på nynorsk, fordi den har ulike forteljestemmer. Det er imidlertid same person som les alle stemmene, det hadde gjort seg med ei anna stemme på nynorskdelane. Eg har litt problem med å høyre bokmålsfolk lese "teaternynorsk". Men det er ein bagatell.  Boka er spennande på sin måte og alle løyndomar vert avdekte litt etter litt. Anbefalt.

PS: Eg har høyrt boka på Storytel.

Bok nr.48 - 2020: Huset ved innsjøen.

Huset ved innsjøen er en ny medrivende og besnærende bestselger fra forfatteren bak Tilbake til Riverton og Hemmeligheter. Et forsvunnet barn. Juni 1933. I familien Edevanes herskapshus er alt klart for det årlige midtsommerselskapet. Den 16 år gamle forfatterspiren Alice Edevane er spesielt spent. Ikke bare har hun funnet det perfekte vendepunktet i romanen hun skriver på. Hun har også blitt forelsket i noen hun ikke skulle bli forelsket i. Men innen klokken slår midnatt og fyrverkeriet lyser opp nattehimmelen, har familien Edevane lidd et tap som gjør at de forlater hjemmet sitt for alltid.
…………………………………………………………………………………………………………
Bøker med bilde av damer bakfrå plar eg unngå, men eg hugsa at eg likte ei bok som Kate Morton hadde skrive ein gong. Eg las boka på Storytel. Og denne boka egna seg ikkje så godt som lydbok. Her er hopp og byks i tid og stad, og ei historie med tusen digresjonar. Eg var lei av boka lenge før eg var ferdig, men plutseleg var det stopp. Heldigvis.

Bok nr. 47-2020: ?

Eg har nyss lese ut ei bok, men eg hugsar ikkje tittelen og finn den ikkje att på Storytel. Handlinga var lagd til Damaskus, og forteljaren var ei ung jente. Ho gjekk og gjekk, var glad i å teikne men snakka  ikkje. Ho fortel mange historier til lesaren-også etter at hu vert bunden til å vere i eit hus, mens ho høyrer flya og bombene som fell. Brått blir det berre heilt stilt. Eg skal skrive meir når eg finn att boka.

Bok nr. 46: Forsvinningen

Eg har lese mange av Frode Granhus sine bøker, og likt dei godt. Dei er kjekke å lese som lydbøker fordi opplesaren er Nils Johnson, som er ein av favorittane mine. Kanskje fordi han les på "nordnorsk"-noko som høver godt sidan hendingane er lagt til Lofoten. No blir det ikkje fleire bøker frå Granhus, han døydde før denne boka kom ut.

Å fortelje om kva som hender i ein krimroman, det har lite for seg. Les gjerne denne boka-som lydbok. Eg var så lat i dag at eg la meg ut på altanen og las siste delen.

Bok nr. 45 - 2020: Fie faller.

Dette skreiv Margrete om boka: (Eg fann ikkje noko brukbart på nettet.)
Fie er ei mor på beste vestkant i Oslo. Ho prøver å leve opp til rolla som ballettmamma og "frue", men brått slår lynet ned i livet hennar då mannen har funne seg ei anna kvinne. Boka handlar om identitet, klasse og samlivsbrot, og relasjonane mellom mødrer og døtrer står sentralt. Sentralt står òg refleksjon over kva som er dei viktigaste verdiane i livet. Det er mykje å kjenne seg att i i denne romanen, samtidig som livet der utsjånaden på nista til borna er temmeleg fjern frå det livet eg sjølv kjenner til.
…………………………………………………………………………………………………………………
Begynte på boka i går, og no har eg lese den ferdig. Denne boka var det også vanskeleg å legge frå seg. Eg skal ikkje stikke under stol at eg har sete nokså pal både i går kveld og i dag. Men skodda har lagt sid til denne tid, så eg har ikkje gått glipp av så mykje. Men no skal eg bevege meg ut og jobbe litt.

Bok nr.44 - 2020: ALDRI ALDRI ALDRI

Nominert til Bokhandlerprisen 2019

«Jeg er 35 år gammel. Jeg vil ikke ha barn.
Dette er ikke noe jeg snakker med andre om. Det er noe jeg skammer meg over, noe jeg unngår, går lange muntlige omveier rundt. Når vennene mine snakker om å få barn, bytter jeg samtaleemne. Jeg vil ikke være skråsikker eller bastant, for plutselig våkner jeg en dag og har blitt en av dem, en vanlig kvinne i 30-åra som vil bli gravid, som vil stifte familie, som vil utvide livet mitt, kroppen min, hjertet mitt, til å romme flere enn meg selv. Det er lov å ombestemme seg.»
Hovedpersonen i Linn Strømsborgs roman «Aldri, aldri, aldri» har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn – helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa? Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn.
Aldri, aldri, aldri er en roman om hvorfor vi får barn, og hvorfor vi ikke får barn. Det er historien om å velge noe annet enn det som forventes av en, men samtidig bare ønske seg et vanlig liv.
………………………………………………………………………………………
I går kveld ville eg finne ei bok som var enkel å lese/høyre på Storytel og valde denne. Eg trudde det var ei sånn teit damebok, men då eg begynte å lese var det vanskeleg å legge den frå seg.  Anbefalt.

Bok nr.43- 2020

Etter oss er en varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet.
1967. Fire jenter drar hver til sitt etter et spennende og omveltende år på Lundavang Folkehøgskole. Førti år senere sitter Ingrid igjen alene etter at mannen Arvid brått har gått bort. En søndagsmorgen ringer uventet en av de gamle venninnene. Snart vekkes både kjærlighet og konflikter til live. Kanskje er det ikke for sent for dem likevel …
……………………………………………………………………………………………………………………………………
Boka vekslar mellom å fortelje om det som hende på folkehøgskulen på 1960 talet og det som skjer når dei møtest att på 2000 -talet, og litt om det som har hendt i mellomtida. Og brått er boka slutt. Det einaste interessante er at hendingane er langt til Molde og andre stader i fylket "vårt"

Bok nr.42 - 2020:Aurelia

Trusted Nettavisen

Anmeldelse: Gabi Gleichmann - «Aurelia»

Med og gjennom «Aurelia» tar Gabi Gleichmann oss med på ei sterk, litt vakker og ofte trist reise gjennom et menneskes liv. Ei reise som nesten ender i Norge.

Forfatteren og journalisten Gabi Gleichmann (65) er født i Ungarn, vokste opp i Sverige og har bodd i Norge siden 1998. Han fikk Aschehougs debutantstipend i 2012 for «Udødelighetens elixir» - en roman som blei oversatt til 16 språk. Til tross for dette, er «Aurelia» mitt første møte med Gleichmann.
Aurelias fortelling starter og slutter på sett og vis i Oslo. I et dødsbo dukker det nemlig opp et manuskript som har blitt liggende urørt i åresvis og gjennom det funnet blir vi tatt med på ei sterk historie.
Historia handler om oppveksten til jødiske Aurelia i Slovakia. Hun er født i fattige og spesielle kår, noe sjølsagt de første åra bærer sterkt preg av. På grunn av spesielle omstendigheter blir hun, etter å ha født en gutt som hun måtte gi fra seg, fridd til og livsreisa fortsetter i det forjettede land, USA.
De som tror at det å ankomme Ellis Island i 1932 var ensbetydende med at alle dører åpna seg og lykken var garantert for, tar kraftig feil. Aurelia Mohr forteller om et liv med store utfordringer, noe Gleichmann greier å beskrive på et realistisk og troverdig vis.
Vi får bli med til reisas ende og Gleichmann makter å tegne et bilde av ei jødisk kvinne, som sikkert kunne ha hatt hvilken som helst bakgrunn, som bare i glimt fikk oppleve hva livet egentlig skulle by på.
Livet og historia til Aurelia ender altså opp i et dødsbo i Oslo. Der endte også Gabi Gleichmann opp og han viser oss at han er en meget dyktig historieforteller.
……………………………………………………………………………………

Dette var ei slik bok som eg ikkje greidde å legge frå meg. I staden for å skrive sjølv Har eg lagt inn noko eg fann på nettet. Eg vil anbefale boka.

Bok nr.41-2020: Perlefarmen

Dei siste par-tre dagane har denne boka opptatt mykje av tida mi. Den var engasjerande frå begynnelsen, etter kvart tok den heilt av, men eg vart med gjennom den ein handlinga verre enn den andre. Realistisk var det ikkje, men eg syntest det var både underhaldande og spennande. På nettet ser eg at boka har fått terningkast tre- men det kjem litt an på kven som vurderer. Eg har ikkje noko imot eit spennande og engasjerande eventyr. Eg har lese den på Storytel.

Bok nr. 41-2020: Jenta som ble igjen av JoJO Moyes

Denne boka har eg også lese på Storytel på mobilen, og det er heit greitt. Eg har ikkje brukt så lang tid på den fordi det har vore dårleg ver og eg har ikkje fått vore så mykje ute. Denne sommaren har eg lese mange "damebøker"-ikkje fordi eg likar dei så godt, men fordi dei er enkle og lette å konsummere. Denne boka begynner i Frankrike under første verdskrigen-for så å hoppe fram til England i vår tid. Eg vil ikkje gå meir inn på handlinga, det dreier seg om eit maleri på av-vegar. Eg synest ikkje boka er spesielt god, innimellom rett kjedelig, og ikkje spesielt godt skriven, men så vil ein no gjerne sjå "kor det går til slutt". Eg får ikkje til å legge inn bilde eller endre skrift og farge etter omlegginga av blogg oppsettet.

Bok nr.40 - 2020: Veien fra Italia

For ei stund sidan las eg mange bøker av Anna Grue, det var krimromanar med ein viss underhaldningsverdi. Men forfattaren har skrive andre bøker også, og då eg fann denne på Storytel begynte eg å lese. Boka er så lettlesen og enkel at den passa meg bra å lese på senga -og solsenga. Elles vil eg plassere den i kategorien "Damebøker"- slike som eg vanlegvis prøver å unngå. Her er det mykje "prat" om vasking, matlaging, barnestell etc.

Kort fortalt handlar det om ei kvinne som reiser frå Italia til Danmark med eit lite barn. Det er tydeleg at ho rømmer frå noko i heimlandet-men kva? Det får vi vite på slutten av boka. Grei underhaldning, men ikkje noko meir. Det er mi meining.

Bok nr.39 2020: Ut av det blå

En far og to sønner blir tatt av et leirskred og skylt på havet i en liten bygd i Nordland. Sønnene flyter døde i land, men faren blir aldri funnet. Tilbake sitter ti år gamle Elin og moren hennes. Som voksen kommer Elin tilbake til hjembygda for å selge barndomshjemmet og rydde opp i alt familien eide. Snart går det opp for henne at sider ved foreldrenes liv har vært skjult for henne. "Ut av det blå" handler om hvilke fortellinger vi lager om oss selv - det vi dekker til, og det vi velger å vise frem. Og hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte dem vi elsker. «Et gripende og originalt foreldreportrett. En mørk og klok roman man har lyst til å være lenge i.» VG, terningkast 5.

Bok nr.38- 2020: Størst av alt

Størst av alt er et drama så godt skrevet at den blåser leseren av banen fra første side.

De rikeste rike og de aller nederst på rangstigen trenger sjelden å møtes. Bare på Djursholms almenne gymnas. Fem tenåringer og en lærer som vil det beste. Det ender med en katastrofe. Ni månder senere stilles atten år gamle Maja for retten. Det er hevet over enhver tvil at Maja skjøt og drepte kjæresten sin Sebastian og bestevenninnen Amanda. Og han som ble hardt skadd, men overlevde, Samir, hva har han å si om Majas rolle? Størst av alt er på mange måter et portrett av Sverige i dag, samtidig som det er en hjerteskjærende skildring av forholdet mellom foreldre og barn, og det å være ung.
Kåret til Årets beste svenske kriminalroman av Svenska Deckarakademin: «Et originalt fortalt psykologisk rettssalsdrama i et skarpt og engasjerende språk»
…………………………………………………………………………………………………………………………….
Dette er ei bok litt utanom det vanlege, og eg likte å lese den på Storytel. Opplesaren las godt -det tel også.

Bok nr. 37 - 2020: Arv og miljø.

Denne boka av Vigdis Hjorth las eg ferdig i går- eller gjorde eg det ? Den slutta mistenkeleg brått, og når ein les på Storytel er det ikkje godt å vite.
Forfattaren les boka sjølv, så det blir stor innleving-kanskje FOR stor. Eg veit ikkje kva eg meiner om boka eigentleg for den er skriven på ein litt uvanleg måte -. Men den har absolutt noko for seg. Eg har problem med datamaskina så eg får ikkje lagt ut verken bilde elle omtale frå nettet.

Bok nr. 36 - 2020: Svartedauden

No har eg lese ferdig boka om Svartedauden på Storytel. Boka er skriven og blir lese av Yngvar Ustvedt på ein flott måte. Eg har vore interessert i Svartedauden lenge, og lese mykje om den. Men her er det mykje meir å lære, og boka er ikkje kjedelig ein augneblink. Spesielt var det interessant å lese om verdens største og lengstvarande pandemi med bakgrunn av Coronakrisa.( Sjukdommen heiter Pest og var aktiv heilt fram til 1900 talet. Det er det voldsomme utbrotet ca. 1350 som vert kalla Svartedauden, men det var samme sjukdommen som dukka opp fleire gonger.)
Eg finn ikkje verken bilde eller omtale på nettet-så her blir det berre mi meining som kjem fram.

Bok nr.35 2020: Her, nå alltid

Bli med på en reise til vakre Frankrike som vil forandre alt …

Jess legger ut på ferie til idylliske Dordogne hvor ekskjæresten Adam driver et gammelt herregårdshotell. Med reisen har hun to mål: å gjenforene Adam med deres felles sønn og forhåpentligvis tilgi mannen hun en gang elsket.

Men ferien blir annerledes enn Jess hadde tenkt. Hun ser sider av Adam som er dypere enn den tilsynelatende bekymringsløse og ufornuftige mannen hun en gang kjente. Samtidig plages Jess av en hemmelighet ingen må få vite om. Kan dagene i Frankrike få henne til å virkelig leve livet, her og nå?

Verdensensasjonen Her, nå, alltid er en gripende og hjertevarm fortelling om drømmer, tilgivelse, kjærlighet og håp.

...................................................................................................

Denne boka las eg på Storytel, eg "miste" den, men så dukka den opp igjen.

Dette er ei slik bok som eg plar  unngå å lese. Eg kallar dei ROSA-bøker, dvs. at dei er "romantiske"  og heilt utan  verdi for meg.  Men sidan eg hadde lese nesten alt før las eg slutten for å få den med på "lista" mi.

Bok nr. 34 -2020: I rett linje

En syklist styrter i et hull ved et veiarbeid og brekker nakken. En tragisk ulykke, konkluderer Christianssund-politiet - helt til hans nære venn også dør. Henger de to dødsfallene sammen? Privatdetektiven  Dan Sommerdahl er ikke så ivrig etter å bidra til gåtens løsning, som han ellers pleier. Han er i full sving med sitt eget mysterium. Han leter etter sin far, som han aldri har møtt og som han ikke engang kjenner navnet på. Hans liv tar enda en brå vending, når en tidligere elskerinne kontakter ham ...
…………………………………………………………………………………………...
Då har eg lese ferdig den 7. og siste boka i denne serien. Det har vore bra underhaldning. Det eg har likt best er at det stort sett er same personane i alle bøkene, dermed blir rammehistoria vel så interessant som "brotsverka". Margrete har skrive meir om bøkene.

Bok nr.33 - 2020: Siste forestilling

En lærer i videregående skole blir blodig og brutalt drept med en hammer. Hun blir funnet i sitt idylliske hus i skogen av sin lesbiske kjæreste, politioverbetjent Pia Waage. Flere spor peker mot at Pia selv har begått drapet, og hun blir varetektsfengslet av sine kolleger i Christianssund-politiet. I sin desperasjon ber hun Dan Sommerdahl om hjelp med å bli renvasket, og å finne den riktige morderen. Den dameglade Dan må se seg omgitt av kvinner, som ikke er det minste interessert i hans mandige sjarm. Skolens lærere og teaterglade elever bidrar til forvirringen rundt drapet. 
…………………………………………………………………...
Dette er den nest siste boka i serien til Anna Grue. Bøkene er lettlesne og relativt underhaldande. Eg synes det er kjekt å lese ein serie der samme folka går att-då held eg lettare tråden. For all del: Dette er lett underhaldning og ikkje så ykje anna. Men eg skal lese siste boka også