Bok nr.85 - 2014: Djevelens barn

I den første boken om kripos-etterforskeren Edvard Matre (Av jord er du kommet) til tok Edvards kjæreste Victoria livet av mannen som hadde myrdet hennes venninne, og fikk hjelp av Edvard til å kvitte seg med liket. I avslutningen av bind to, Den blinde guden, reiste Victoria tilbake til Bergen og tilstår drapet.

Djevelens barn starter med at saken mot Victoria blir henlagt etter bevisets stilling. Edvard har så vidt unngått å få avskjed på grått papir for sin delaktighet, men er blitt forflyttet til en nyopprettet avdeling som skal følge opp forsvunne asylbarn. Alt Edvard ønsker er å få sin gamle jobb som drapsetterforsker tilbake, men en dag dukker en bekymret ung kvinne opp på kontoret hans. En tretten år gammel gutt er forsvunnet fra mottaket hvor hun jobber, og ingen synes å bry seg. Motvillig begynner Edvard å kikke nærmere på saken. Ganske raskt skjønner han at noe er veldig, veldig galt.

I Bergen klarer ikke Victoria å leve med sin egen skyldfølelse. Hun er besatt av tanken på å finne identiteten til mannen hun tok livet av. Etter hvert får hun hjelp av den nylig pensjonerte politimannen Preben Jordal som heller aldri har klart å slippe saken. Men det er ikke ufarlig å avdekke historien om en morder. Selv om fortiden er begravd, betyr det ikke at den er død ................................................................
Dei fleste krimbøker går inn eine øyret og ut att det andre, bokstavleg tala, og det gjer denne også. Har lese dei to første i serien utan at dei gjorde inntrykk , og det gjer  ikkje denne heller. Grunnen til at eg likevel fullfører, er nok opplesaren Lasse Lindtner, som les på bergensdialekt, og diverse andre dialektar. Akkurat det gjer at boka minner mykje om bøkene med Varg Veum. MenVeum er betre!
Eg brukar å vere forsiktig med å kalle ei bok "dårlig"- men eg er frista! Eg har "falle ut" så mange gonger og spola tilbake, at eg trur eg har høyrt det meste to gonger. Alle som les lydbøker, forstår kva eg meiner. Her er så mange klisjear og "fragment" frå anna krimlitteratur -veldig lite originalt. Men ikkje alle har lese så mykje krim som eg.(Eg har sletta den frå datamaskina).

Bok nr.84 - 2014: Fargeløse Tsukuru Tazaki

Når Tsukuru Tazaki drar hjem på ferie etter et halvt år med universitetsstudier i Tokyo, oppdager han at de før så uatskillelige barndomsvennene hans brått har snudd ryggen til ham. Under oppveksten var de fem vennene sikre på at vennskapet ville vare evig. Men noe har forandret seg, og ingen vil si hva det er. 
Flere år senere er Tsukuru en vellykket ingeniør og har innledet et forhold til den litt eldre Sara. Når hun får høre om barndomsvennenes svik og den skyggen det har kastet over Tsukurus liv, oppmuntrer hun ham til å reise hjem og nøste opp i det som skjedde. Tilbake i hjembyen oppsøker han de gamle vennene. Etter hvert må Tsukuru ta inn over seg alt det gruppen har undertrykt for å kunne vedlikeholde idealet om det perfekte vennskapet. Kan skjulte følelser forbli skjult for alltid? Og kan det å konfrontere fortiden gjøre det mulig å åpne seg mot framtiden?
Med Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår vender Murakami for første gang på over 25 år tilbake til den spesielle formen for realisme han er så kjent for fra Norwegian Wood. Romanen har blitt mottatt med enorm internasjonal entusiasme, og solgte 1 million eksemplarer i Japan bare i løpet av den første uken den var i salg.
..................................................................
Eg brukar å like Murakami sine bøker, og eg likte for så vidt denne også.Men eg las den over for lang tid, berre på slutten fekk eg lese mykje i samanheng. Skal ikkje skrive meir om det, for Margrete skal lese den no.

Bok nr.83 - 2014: Leve kongen.

Londons beste strøk, 1901:
Byen koker av forberedelser til kroningen av Kong Edward.
Huset Dilberne er tilbake på toppen. Økonomien ble reddet da sønnen giftet seg med Minnie, datteren av en kjøttbaron fra Chicago.
Grevinnen er skeptisk til sin gravide svigerdatter som ikkefinner sin plass i aristokratiet.
Men problemene blir langt større når familien må ta seg av den 16 år gamle, foreldreløse niesen Adela. Når hun rømmer, trues Huset Dilberne av offentlig skandale. Alt dette rett før deres husvenn, kongens store kroningsdag.
Med humor og unik fortellerglede trekker Fay Weldon oss inn i en meddrivende historie om de rike, deres tjenere, kjærlighet, dobbelmoral og sladder.
.....................................................
Då har eg lese bok nr. 2 i serien. Dette er lett underhaldning, og eg har skumlese boka på papir innimellom. Eg kjem nok til å lese bok nr.3 også. Når Nils ser sport på TV, les eg papirbøker.

Litt artig å tenke på at Edvard den 7. var far til vår dronning Maud. Og altså bestefar til kong Olav.

Bok nr.82 - 2014: STONER

Litteraturen er full av uoppdagede perler. «Stoner» er en av dem. Boken utkom i 1965 i et opplag på slunkne 2000. Og ble fort glemt.
40 år senere ble den gjenutgitt i en amerikansk klassikerserie. «Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om», fastslo The New Yorker. Berømte forfattere trykket den til sitt bryst. Utenlandske forlag ble nysgjerrige. Og langsomt – like langsomt som bokens handling skrider frem – er den glemte romanen i ferd med å erobre verden.
Den ytre handlingen lar seg lett oppsummere: Bondesønnen William Stoner begynner å studere agronomi. Han skal overta familiegården, men lar seg – noe overraskende – fengsle av litteratur og språk. Til slutt frasier han seg gården og velger en akademisk karriere. Som universitetsprofessor blir han en eksentrisk skrue. Han lever i et kaldt ekteskap, han forelsker seg i en yngre student, han støter på motgang på universitetet, og til slutt dør han.
Et liv, kort og godt.
John Williams' språk – nydelig oversatt av John Erik Bøe Lindgren – er neddempet og tilsynelatende enkelt. Men underteksten er rik. Alt det usagte vibrerer mellom linjene.
I korte riss skisserer Williams hva det vil si å være menneske. Hans innsikt i menneskesinnet synes grenseløs. Presist og tidvis poetisk oppsummerer han ulike menneskers karaktertrekk og skjebner.
Det er ikke godt å si hva det er ved denne boken som griper fatt i deg. Som all stor litteratur rommer den noe udefinerbart – ja, noe magisk – som du hele tiden fornemmer uten helt å klare å sette ord på det.
Det skjer ikke så mye. William Stoner vakler gjennom tilværelsen. Dagene går. Årene går. Små og store hendelser fletter seg i hverandre. Og plutselig en dag er det hele over.
Akkurat så meningsløst – eller meningsfylt? – er et liv.
Deler av boken er vond å lese. Deler fyller en med oppstemthet. Jeg tror du skal lete lenge for å finne en likeglad leser.
Et lavmælt mesterverk.
......................................................................................
Denne bokmeldinga kunne eg godt ha skrive sjølv, men eg er ikkje så flink å formulere det eg meiner.
Det første som slo meg då eg begynte å lese boka, var at den virka så gammaldags. Men så såg eg at den var gitt ut i 1965-og det er faktisk ei stund sidan, sjølv om det ikkje vikar sånn for meg. Det er ei god bok, men den har ein veldig trist undertone, heile vegen. Passar særdeles godt for engelsklærarar.

Bok nr.81 - 2014: Svøm med dem som drukner.

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn. Vinner av Bokhandlerprisen 2014!
Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.
Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris. 
«Svøm med dem som drukner» er en stor episk fortelling med lange røtter. Lars Mytting ble for alvor kjent med verdenssuksessen «Hel ved».
.....................................................
Eg las boka "Hel ved" for eit par år sidan, då eg var relativt oppteken av saging og kløyving av ved. Eg oppdaga då at boka hadde kvalitetar langt utover det som eg hadde forventa.
Denne boka handlar også om ved, eller tre, materialar. Men dette er ein roman, der menneska har hovudrolla. Eg burde nok ha lese den meir konsentrert; som vanleg går eg rundt med bok på øyret mens eg gjer andre ting.( Det er derfor eg ofte les bøker om att.) Denne boka fenga meg frå første linje-og den heldt løpet ut. Sidan eg veit at Margrete skal lese den no /eller alt les den, overlet eg til henne å skrive meir utførleg om boka.

Bok nr. 80 -2014: Huset Dilberne

 

Fay Weldon skapte den klassiske TV-serien "Herskap og tjenere", en forløper til Downton Abbey. Nå gjør hun igjen det hun kan aller best. Tar oss tilbake til den fasinerende epoken i Storbritannia ved utgangen av det nittende århundre hvor vi gjennom tre uker følger livene til herskap og tjenere. Londons beste strøk, 1899: I herskapshuset til jarlen av Dilberne serveres det fortsatt ni retter til middag, og kvinnenes kjoler er drapert med diamanter, til tross for at familien står på konkursens rand. Lady Isobel Dilbernes eneste løsningen er å gifte bort sin sønn Arthur til en velstående arving. Men hvordan skal hun håndtere tjenerskapet som vet alt for mye om Arthurs fortid? Løsningen finnes i USA. Minnie O'Brien fra  Chicago er rik nok, men datter av en brakkebaron og en vulgær mor med en tvilsom fortid. Et utforende valg når en britisk overklassefasade skal reddes.

................................................................

Dette er den første av tre bøker. Eg har lese papirutgåva innimellom andre aktivitetar. Den er veldig lettlesen, så det går bra å lese berre litt om gongen. Margrete las desse bøkene, og så overtok eg;  har dei to andre liggande, så vi får sjå kva det blir til.

Dei som hugsar "Herskap og tjenere" og som har sett "Downton Abbey" veit kva det dreiar seg om. Men bøkene , som er skrivne i ein lett ironisk tone, har litt meir snert enn TV-seriane. Dessutan får vi vite litt meir om kva som skjer elles i verda i dette tidsrommet. I første boka er handlinga lagd til året 1899-det året pappa fart fødd.

Bok nr.79 - 2014: Levende og døde i Winsford

Omtale: Levende og døde i Winsford

Håkan Nessers nyeste roman er en fortelling om avskjeder og nye begynnelser. En klassisk Nesser-fortelling der ubehaget ulmer og ingenting er slik det ser ut til å være.

En kveld i november ankommer en kvinne byen Winsford på Exmoor i sydvestre England. Hun bosetter seg i et avsidesliggende hus ute på heiene sammen med hunden sin. Hun oppgir ikke sitt egentlige navn, og hvorfor hun har ankommet, er høyst uklart. Hun bruker dagene til å vandre rundt i den tette tåken og snakke med villhester. Hun har bestemt seg for å overleve.hunden sin. Kvinnen har en fortid og en historie. Selvfølgelig har hun det. Men er det noen som leter etter henne? Og hva har hendt med mannen hennes? Er han i live? Hvem er han egentlig? Og hva skjedde i Marokko for tretti år siden?
Spørsmålene er mange i Håkan Nessers nyeste roman Levende og døde i Winsford, en fortelling om å flykte fra sitt gamle liv. Om å forsøke å ta et oppgjør. Om kanskje å begynne på nytt igjen til tross for at man ikke lenger er ung og har livet foran seg.
Håkan Nesser har hatt stor suksess med sine kriminalromaner om Van Veeteren og Gunnar Barbarotti. Han har utgitt.25 bøker på like mange år, og er oversatt til like mange språk..
«En fulltreffer fra Nesser.» Katrineholms-kuriren.
...........................................................................
"Dette er ikkje krim", sa bibliotekaren, då eg lånte boka. Men eg er ikkje så sikker på det. Spennande er det i alle fall. Heilt til slutt. Nesser er ein av de mange favorittane mine, og denne boka har så avgjort ein NERVE.

Bok nr.77 -78 - 2014: Harpesang

Levi Henriksen

Et musikalsk undergrunnsmiljø, et himmelrom av sang

Det er himmelsk sang plateprodusenten Jim Gystad en bakrusmorgen får høre i Vinger kirke. Stemmene fra benkeraden bak ham formelig løfter ham inn i evigheten, bort fra den trauste liksombluesen som han til daglig prøver å puste liv i. Og for første gang på lenge slipper meningsløsheten taket.
Det er De Syngende Søsken Thorsen som befinner seg i forsamlingen. I forgangne år har de turnert USA og solgt hundretusenvis av plater, singler med titler som "Det er mitt kors å bære" og "Tretti sølvpenger oppå vår Faders bibel". De fant alle tre kjærligheten. De mistet den. Og de opptrer ikke mer.
Etter dette er Jims liv egentlig bare fylt av én ting: Han vil vekke sangen til live hos De Syngende Søsknene Thorsen. Han blir satt på de vanskeligste prøver.
Og det vanskeligste av alt: å bringe kjærligheten tilbake i livet deres igjen.
"Varig gåsehud ... et aldeles herlig romanprosjekt."Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
"Starten av denne boka er det mest medrivende jeg har lest av Levi Henriksen siden de første novellesamlingene. Han mytologiserer de mest lurvete miljøene i Kongsvinger-traktene, gjør dem like mystisk betagende som hans skittenrealistiske amerikanske forbilder har gjort overfor sine hjemtrakter ... «Harpesang» er en historie om identitet og forener miljøer Levi Henriksen kjenner godt. Hjemtraktene i Kongsvinger, den sterke kristne subkulturen, amerikansk rock., norsk platebransje - han skriver godt om alle."Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
"Sterk sang fra bedehusland ... om falskneri, familiekonflikter og gammel kjærlighet. Avslutningen kom overraskende på meg, og da jeg lukket boken, tenkte jeg: Det var akkurat slik det skulle være."Brynjulf Jung Tjønn, VG
................................................................
Eg veit ikkje anna måte å seie det på: Eg elskar Levi Henriksen!
Eg meiner ikkje berre bøkene hans, men stemma hans når han les, og tankane som han deler med lesaren.
Historia i denne boka er så enkel at den kunne vore saksa frå eit ukeblad, men banal er den likevel ikkje. Levi Henriksen skriv alltid om menneske som lever meir eller mindre utanfor fellesskapet, såkalla outsiderar. Folk som ofte blir sett ned på av ander av ein eller annan grunn. Men han skildrar desse, ofte enkle, menneska med kjærleik og respekt -og møter dei der dei er. Sjølv er Levi oppvaksen med fellesskapet i pinsekyrkja, noko som kjem fram i skildringane i denne boka, her er mange bibelsitat. Litt artig å høyre denne boka i "salmehelga" for den handlar mykje om song og musikk, sidan tre av hovudpersonane er songarar i "pinse-tradisjonen". Ikkje direkte høgkyrkjeleg, meir a la danseband. Vi får høyre ein av songane på lydboka -og eg kjem aldri til å gløyme den. "Jeg vil fly.........til den himmelske by".
Mi beste anbefaling: Les boka, dvs. høyr lydbokversjonen. Eg blei i alle fall rørt.(Eg har lyst å lese boka ein gong til, med det same).
Somme gonger når eg les bøker, tenkjer eg: FOR ein film dette kunne bli! Det gjorde eg denne gongen. Men det er ikkje lett, for teksten balanserer hårfint mellom det tragiske og det komiske.

Bok nr.76 - 2014: Maurtuemordene

Lahlums kriminelle resept

En seriemorder går løs i Oslo på begynnelsen av 70-tallet. Unge kvinner blir funnet kvalt på ulike steder. Ved siden av likene er et bilde av en maur plassert.
Som vanlig er psykologi og etterforskning i sentrum når Kolbjørn K2 Kristiansen blir satt på sin hardeste prøve. Hans Olav Lahlum spiller intrikat litterær sjakk der andre forfattere tyr til blodsprengt action og fråtsing i spekulative grusomheter, og som i vanlig sjakk er analysen viktig. Hvem kan ha hvilke motiver, og hvem har alibier? Men er det nok denne gang? Kan K2 og rådgiver Patricia stå overfor en morder som dreper for spenningens og oppmerksomhetens skyld? I så fall kan Maurtuemordene by på en helt ny kriminell resept fra mister Lahlums tastatur.
I morderens hode
Hedda Halvorsen, student på Menighetsfakultetet, blir funnet kvalt en høstmørk kveld på Røa. Ingen vitner, ingen spor, til og med Patricia er nødt til å gi tapt når bildet av en maur ved siden av liket er det eneste sporet.

To dager senere skjer et nytt drap, jazzsangerinnen Lisa Elea, fast inventar på syttitallets Club7, blir funnet kvalt. Igjen er bildet av mauren på plass. K2 leter møysommelig etter noe annet de to drepte kan ha til felles, og til slutt, etter å ha gjennomført avhør etter avhør og daglige konsultasjoner med Patricia, er han på sporet. Så blir en kvinne fra et helt annet miljø i Oslo funnet kvalt med en identisk maur ved siden av seg.

Innerste tanker
Lahlum lar oss gå inn i seriemorderens innerste kursive tanker, lar morderen så å si tenke høyt i enkelte kapitler, uten at det leder oss nærmere den mistenkte eller gir oss en dypere forståelse for hvorfor morderen gjør det han gjør. Et nytt, intrikat sjakktrekk av Lahlum, som bidrar til å gjøre dette til ”en psykologisk thriller”. Men selv om du blir kjent med et komplett ubegripelig sinn, er du fortsatt sjakk matt og nødt til å lese videre med 70-tallets tidskoloritt flimrende over netthinnen, hele tiden på desperat jakt etter den skyldige.
Både leser og løser
Vil du ha en bok der du både leser og løser, er dette midt i blinken. Alle steiner blir snudd trill rundt, brikke etter brikke legges på plass i en sjarmerende, dog noe gammelmodig stil og svært dannet tone. I tillegg er det ambivalente kjærlighetslivet til K2 en knallrød tråd. Forlovelsen med Miriam fra forrige bok er brutt, og nye muligheter åpner seg når Patricia viser seg å være i besittelse av følelser. Det innebærer at K2 må holde sengetøyet sitt rent, men om han får bruk for det er en annen sak. For Lahlum fornekter seg selvfølgelig ikke. Han holder deg på pinebenken, også når det gjelder K2s kjærlighetsforhold. Men fortvil ikke, selvsagt blir du belønnet til slutt. Når Maurtuemordene er lest og løst, har du svaret – og resepten – på både forbrytelser og kjærlighet.
.................................................................
Eg har limt inn ein såpass lang omtale frå nettet, så det eg har å tilføye er mi personlige meining.
1. Lahlum skriv godt. Han tilbakedaterer språket sitt til ca 1970, og det verkar svært autentisk.Eg synest det er litt artig. Sjølve krimsjangeren hans er også litt "gammalmodig", eller i gammal stil.
2. Boka er veldig ryddig på den måten at her er få personar og enkel handling. Derfor egner boka seg for lydbok.
3. Nils Nordberg les godt, roleg og tydelig utan skrik og skrål og tilgjorte stemmer. Behagelig å høyre på.
4. Boka er ikkje spennande, men eg har lese den på ganske kort tid, så der må vere eit "driv" i den likevel. Boka er på 11 CD-plater 

Bok nr.75 - 2014: Syklubber

Syklubbens historie:
På slutten av 1800-talet blei det fleire stader i landet danna dameforeiningar i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening. Dei skulle sy sengklede og bandasjar til lasaretta i tilfelle det vart krig mot svenskane. (Krig mot svenskane vart det rett nok ikkje, men det var nære på i 1905.)

Dette vart opptakta til tallause syklubbar rundt omkring i landet. Syinga har det etter kvart vorte mindre av, men kvinnefellesskapet består.
Til å begyne med jobba desse syklubbane for veldedige formål her i landet, og for misjonen i andre land. Pengane dei tente på basarar o.l. gjekk til å hjelpe andre.
I dei moderne "syklubbane" sparer dei gjerne pengar til reiser, opplevingar m.m. for seg sjølve og ev.ektemake.

Vi vann denne boka på revmatikarbasaren sist laurdag, og eg har lese nesten heile.
Det er interessant stoff -ein del av historia, dette også.
Og revmatikarkvinnene sit i alle fall ikkje med hendene i fanget på møta sine, det viser den store mengda av handarbeid som vart utlodda.

Boka handlar også om kva som var vanleg mat å ha på møta, frå krigens dagar, då dei kom med kvar sin matpakke på møta, og fram til i dag. Her er mange oppskrifter også.

Bok nr.73 -2014: Amandas gåte

Amanda Martín er en selvstendig, lynskarp, men også egenrådig og sta tenåring. Hun vokser opp i San Francisco, de frisinnede og annerledestenkendes hovedstad. Her driver moren Indiana en populær aromaterapi- og reiki-klinikk. Selv om mor og datter er ulike som natt og dag, er båndet mellom dem uslitelig.
Amandas far, førstebetjent Bob Martín, leder etterforskningen av flere morbide drap som har funnet sted i byen. På fritiden begynner Amanda selv å undersøke sakene, med hjelp fra sin elskede morfar og internettvenner fra hele verden. Da Indiana forsvinner sporløst, blir Amandas hobby med ett blodig alvor. Nå hviler det på hennes unge skuldre å redde morens liv.
..........................................................................................................
Eg brukar å like bøkene til Isabel Allende svært godt, men denne fall ikkje i smak hos meg. Eg har "falle ut" gong etter gong, spola tilbake og høyrt om att ørten gongar. Og det enda eg faktisk laga meg ei rolleliste etter å ha lese litt.
Det er ein slags krimroman, men ho sausar i hop så mykje, at ein til slutt knapt forstår kva ho vil med boka. Kva er bodskapen, liksom? Og så er her tusen digresjonar, noko eg heller ikkje er begeistra for.
Å begynne å forklare tekniske ting, midt i ein "spennande" situasjon- då er det bra amatørmessig. Kika så vidt innom nettet, ein anmeldar (truleg frå forlaget) hadde gitt boka terningkast 5, ein annan hadde gitt den 3.
No vil eg ikkje seie at boka er utan kvalitetar, men etter mi meining burde ho ha kutta ut mykje og bestemt seg for kva for ei historie ho ville satse på.Her er for mange ballar i lufta.

Bok nr. 72 - 2o14: Innsirkling 3

Med «Innsirkling 3» er eit storverk i norsk litteratur fullført. Nominert til Bokhandlerprisen 2014!
Marius skal gifte seg med Julie, men set alt på spel. Han sender eit brev til David, som har mista hukommelsen, der han avslører ei hending som har fått store konsekvensar for dei begge. Davids ekskjærast Susanne kjenner seg svikta av David, og tar eit oppgjer med han og si eiga fortid i brevs form. I denne boka møter vi også David sjølv, nokre sommardagar i 2006 og på kontoret til psykiateren han går til.
I tre bøker har Carl Frode Tiller sirkla inn ein mann som ikkje veit kven han er, og dei som har skrive til han. Gjennom ei rekke røntgenblikk på det psykologiske spelet mellom menneske, på ulike tiår og miljø, har Tiller skapt eit usedvanleg rikt og komplekst eventyr om det moderne Norge. Den siste brikka gir ikkje berre svaret - den vil også snu opp ned på alt du trudde du visste om David.
.................................................................
No har eg lese ferdig denne trilogien, dei to første bøkene las eg to gonger.Eg har lese bøkene som lydbøker; for dei som kan lese dei på papir, vil eg anbefale det.Eg er ikkje så begeistra for opplesarane, det er det eine, og så er her ein del folk å halde greie på.Eg angrar på at eg ikkje noterte litt undervegs, for eg har ikkje verdens beste hukommelse.
Bøkene er mangfaldige, og det er vanskelig å vite kva forfattaren VIL med dei, men heilt til slutt får vi ei forklaring, eller kva eg skal kalle det.
Bøkene har fått gode kritikkar, men meg treffer dei ikkje heilt. Så er eg ei enkel sjel,då.
Eg irriterer meg , som før sagt over alle "feila" i språket, men for somme er alt lov.
For å kunne anmelde denne boka skikkelig, må ein lese den meir grundig og konsentrert enn det eg gjer, så eg vil anbefale å lese på nettet om de vil vite meir.

Bok nr.71 -2014: Ingen er så trygg i fare.

Varg Veum er tilbake!
Tidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi. Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans? Og hvorfor?

Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de siste tre årene, tre år der han i sorgen etter Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.

Ved et lykketreff kommer han seg på frifot. Han er på flukt fra politiet, og må samtidig finne ut av hvem som har interesse av å knekke ham, for godt. Trådene strekker seg både bakover i tiden og utenfor landets grenser. Veum står overfor den vanskeligste og mest personlige saken i sin karriere.
...............................................................
Eg har aldri vore nokon "fan" av Varg Veum, men har likevel lese dei fleste bøkene om han. Eg synest Stålesen skriv litt artig- ei stund- men så går eg lei av metaforane og språkblomstane hans. Denne boka handlar, som det går fram av utklippet frå data, om barneporno på nett. Elles er det eit nett av personar og hendingar som eg har litt problem med å halde orden på. Men det tek eg på mi eiga kappe. Boka er ein typisk Varg Veum -roman, verken meir eller mindre. Take it or leave it.
Grunnen til at EG les desse bøkene er Lasse Lindtner, som med alle stemmane og dialektane, gjer det heile til eit "høyrespel" - slikt vi var vane med å høyre på radioen i gamle dagar, før fjernsynet kom.

Bok nr.70 - 2014: Jenta som sluttet å snakke.

Bakgrunnsstoffet i boka er overgrep i religiøse miljø og i nære relasjonar; det er godt skildra og på ein måte interessant. Det gjorde at eg vart ivrig og las boka relativt fort.

Den "kriminelle" delen var slett ikkje så bra. Boka minner på mange måtar om Camilla Läckberg sine bøker, og dei er etter mi meining under pari. Ser at boka har fått både terningkast 5 og 3. Eg er vel nærmast 3.

Men det er no greitt at Sunnmøre har fått sin eigen krimserie?

Bok nr.68 og 69 - 2014: Innsirkling 1 og 2.

Desse to bøkene har eg lese før, og grunnen til at eg las dei om att er at bok nr.3 endeleg er komen ut. Eg hugsa svært lite frå første gongs lesing, så det var heilt greitt å høyre bøkene om att.

Bøkene er skrivne på nynorsk, og det er heilt greitt, men eg irriterer meg over at forfattaren bryr seg så lite om å følgje vanlege rettskrivingsreglar. Det gjeld til dømes bøyingar av substantiv og verb, og det at han brukar ord som ikkje er "lovlege" i nynorsk. Hadde eg lese bøkene på papir hadde eg vel gått frå konseptane.

Så er det opplesarane. Til dei fleste lydbøkene eg høyrer/les greier forlaga å finne fram til "lokale"opplesarar, noko som gjer bøkene autentiske. I Innsirkling 1 og 2 er handlinga lagt til Namdalen i Trøndelag. Det blir derfor heilt feil for meg når austlendingar les tekstane. Og kvifor brukar dei tjukk l når dei les nynorsk? (Dette er ganske typisk, faktisk). Slike ting kan irritere meg.

Mange likar desse bøkene svært godt, og det gjer vel eg også, for så vidt. Mange av kapitla er veldig gode, andre finn eg mindre interessante, så bøkene verkar litt ujamne på meg.

Sjølve opplegget er originalt. David har mist hukommelsen, og set inn ein notis i avisa der han ber venner og kjende om å skrive til han og om han slik at han kan få att minnet. Mange av dei som kjenner han grip sjansen, dei fortel om barndom og ungdom, om David og familien hans, slik at vi til slutt får oppsummert livet hans, sett frå ulike ståstader. Men dei som skriv fortel også om sine eigne liv. Vi får innblikk i mange skjebnar. Det blir nokså mange fortellingar, og det er fare for å gå litt surr i alle dei involverte. Bøkene handlar djupast sett om relasjonar mellom menneske, og vanskane med å kommunisere.

Alt i alt er det mange svært gode tekstar, og det var kjekt å få lese dei to bøkene i samanheng. Biblioteksjefen har bestilt bok nr.3 og eg står som vanlig først på lista.Eg anbefaler andre å lese desse bøkene

Bok nr. 67 -2014 : Vann til elefantene

Fra Lydbokforlagets side:«Vann til elefantene» er en spennende historie med sirkuslivet som burlesk bakteppe, men mest av alt er det en uforglemmelig fortelling om kjærlighet og vennskap – og om å ha mot til å gjøre det rette.

23 år gammel befinner Jacob Jankowski seg plutselig foreldreløs og pengelens i depresjonstidens USA. Tilfeldighetene kaster ham på et tog som tilhører Benzini-brødrenes beryktede sirkus. Det blir et møte med en helt ny verden for den unge Jacob. En verden full av vanskapninger og klovner. En verden der uante farer truer, og der den festlige fasaden skjuler fattigdom, nød og ulykke. En verden der Jacob endelig får oppleve den store kjærligheten ...
...............................................................
Det har kome få nye lydbøker til biblioteket i det siste. Derfor har eg nytta høvet til å lese om att bøker som eg har likt godt. Krim egnar seg ikkje til å lese om att, då må det i tilfelle vere "nogo attåt".
Denne sirkusboka likte eg godt då eg las den, og den skuffa ikkje no heller. Som eg har skrive så mange gonger før, hugsar eg ikkje godt, så det var nesten som å lese den for første gong. Boka handlar, som det går fram av omtalen, om sirkusliv i USA i mellomkrigstida. Det er vanskeleg å få arbeid, og for somme blir løysinga å reise rundt med sirkus. Direktørane er ikkje alltid så humane, og både menneske og dyr lid mykje vondt. Forfattaren har plukka blant sirkushistorier frå røyndommen og integrert dei i teksten. Han har gjort grundig research, så boka har også historisk verdi. Eg anbefaler boka, for dei som er imot dyr på sirkus, og for dei som er for, og for alle som er glade i dyr.Ja, boka handlar ikkje berre om dyr, sjølvsagt, menneska er vel viktigast. Historia om elefanten Rosie er kostelig. "Rosie" er ein elefant som verkeleg har levd, men under eit anna namn.
Boka er filmatisert, eg har ikkje sett filmen og veit ikkje om eg vil sjå den. Likar godt min eigen "film".

Bok nr.66 - 2014: Arsenikktårnet

Arsenikktårnet er en bredt anlagt roman, en til dels munter, til dels sørgelig og til dels burlesk fortelling om tre generasjoner kvinner, slik livet utspiller seg for hver av dem gjennom et dramatisk århundre.En roman om rå livsforhold, om teaterdrømmer og ukuelig overlevelsesvilje, og om ulykkelig kjærlighet som preger flere enn de to involverte.
Når Thereses mormor, Malie, endelig dør, jubler mange i familien. I etterkant av begravelsen til den for lengst glemte skuespillerinnen avdekkes en dramatisk historie om hvordan en ung kvinnes erotiske frihetsbehov får konsekvenser for senere generasjoner.Den verden Malie kommer fra, er så forskjellig fra Thereses, at ingen sammenligning er mulig. Finnes det noen som helst forbindelse mellom skjenkestuen i den nordsjællandske landsbyen Hvideleje på begynnelsen av 1900-tallet og dagens Norge?Den unge vertshuspiken som blir misbrukt av faren sin og flykter hjemmefra med en teatertrupp, har tilsynelatende ingenting til felles med den moderne kvinnen som mange tiår senere setter seg på flyet til København for å delta i mormorens begravelse.Når begravelsen feires med lettelse og øl og snaps, kunne man tro at historien var over. Men det er der den begynner.
.........................................................................................................................
For kort tid sidan las eg Anne B. Ragdes bok "Jeg har et teppe i tusen farger" der ho fortel om mor si. Mora hadde vanskelig for å vise kjærleiken sin til døtrene og var på mange måtar annleis enn andre mødrer. Mora var eigentlig dansk, men ho besøkte nesten aldri si eiga mor i København.
Ho kalla henne ved fleire høve" Den gamle heksen".Og kanskje var ho det, men kva hadde gjort henne slik. Denne boka handlar mest om henne, altså Annes bestemor.(Det trur eg ikkje eg var klar over første gong eg las boka). Ho hadde på mange måtar eit eventyrlig liv på godt og vondt, kanskje mest det siste.Her er mange mindre fortellingar inne i den "store"-eg synest til dømes at fortellinga om Mogens som gifta seg med bestemora var veldig fin. 
Eg hugsa lite og ingen ting att frå sist eg las boka- det einaste eg hadde klart for meg var at eg hadde likt den. Den blir vel for alltid ståande som forfattaren si beste bok. Eg har gått med boka på øyret no om dagane når eg har vore her åleine, og angrar ikkje at eg las den om att. Som Margrete seier: Det er betre å lese ei god bok om att enn å lese ei dårlig bok.
Eg anbefaler både denne boka og den hittil siste boka til Anne B. Ragde.

Bok nr.65 - 2014: Verdt å dø for

Jack Reacher er på vei til Virginia, men tar en stopp i Nebraska. Allerede første kveld kommer han i klammeri med den mektige Duncan-familien, som terroriserer bøndene i fylket ved hjelp av frykt og vold. Duncan-klanen smugler «varer» som ikke tåler dagens lys, og frykter at Reacher skal blande seg opp i deres saker. De må bli kvitt den brysomme fremmedkaren for enhver pris – men alle som kjenner Jack Reacher, vet at det er en umulighet.
Hva skjer i fredelige Nebraska, som det kan være verdt å dø for?
........................................................................................
Denne boka blei med heim fordi eg trudde at det var bra krim. Eg begynte på den 3-4 gonger og la den frå meg att. Men så hadde eg brått ingen ting å lese så då vart den tatt til nåde, og lese ferdig. Den er på 10 CD-plater. Eg kunne like gjerne lete vore å lese den, for den gav meg ingen gode opplevingar. Eg skal prøve å seie kvifor eg ikkje likte den, sidan eg såg ein del skryt på nettet.

1. Eg likar ikkje "heltar" som tek lova i eigne hender, og drep folk for fote utan at    dei blir dømde   av ein rett. Eg meiner det er svært forkasteleg og direkte umoralsk. Uansett kva gale folk har gjort. Reacher er ein slik helt.

2. Eg likar ikkje slåsskampar som blir skildra i minste detalj. Og i alle fall ikkje når helten er totalt overlegen, lemlestar og drep folk.

3. Her er også mykje prat om bilar og våpen, tekniske detaljar etc. som går langt over min forstand.

4. Menneska er skildra som anten gode eller vonde, med andre ord lite nyanserte.

5. Her er i det heile tatt altfor mange ord.
 

Viss nokon av dykk får ein assosiasjon til diverse amerikanske voldsfilmar så er det heilt på sin plass.

Heile tida mens eg høyrde boka, tenkte eg at dette måtte vere motsatsen til "Rosabøker". Med andre ord maskulint søppel.
Dersom de luer på kvifor eg fullførte, så er det fordi der var eit lite "mysterium" som eg ville vite løysinga på. Smart gjort av forfattaren.

Bok nr. 64 - 2014: Når havet stilner

Et tåkete, folketomt Stavern, utenfor sesongen. En mann blir funnet bevisstløs på trappa til byens apotek. Han er skutt i magen, og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget.

Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han denne gangen har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner. Og er det bare noe Wisting fornemmer, eller er det slik at krefter innad i politiet motarbeider etterforskningen? Jakten på sammenhenger fører han ut av Norge og inn i en skremmende virkelighet han trodde han var forskånet fra.

Dette er tredje bok om William Wisting.
...........................................................................
Denne forfattaren skriv autentiske og gode politiromanar. Det som skjer kunne godt ha hendt i røynda. Språket er nøkternt, utan store sprell. Og alle trådar blir nøsta opp. Det er berre så KJEDELIG.

Bok nr.63 - 2014: Sommeren uten menn

 

        Mia og Boris har vært gift i 30 år. En dag finner Boris ut at han trenger en pause. Pausen viser seg å være fransk, ung og yppig. Det er duket for et sammenbrudd for den forsmådde Mia.    

5718367

Mia legges inn på psykiatrisk avdeling for en kortere periode. Deretter forlater hun hjemmet i Brooklyn, New York for å tilbringe sommeren hos moren i Bonden, småbyen hun kommer fra, et sted i Midtvesten.

Mia går gjennom hele følelsesregisteret, fra sammenbrudd og gråt, til hyl, raseri og bitter ironi

Levd liv og heftige diskusjonerI Bonden, sammen med moren og en lesesirkel bestående av hennes aldrende venninner - "de fem svanene", som de gamle damene kalles, damer som "lever intenst i nuet" - og sammen med en gruppe på sju jenter tidlig i tenårene, som Mia underviser i poesi, kommer vår heltinne langsomt til hektene igjen. Og det blir slett ingen begivenhetsløs sommer. De gamle kvinnene, inkludert moren til Mia, bærer alle sammen med seg sine liv og sine hemmeligheter som stiger opp til overflaten. Og blant de unge jentene som skal lære seg å skrive poesi, syder det av konflikter, konstellasjoner, sårhet og en helt egen og fascinerende mangel på empati som man gjerne finner i unge tenåringsjenter.

...................................................................................

For det første har eg brukt altfor lang tid på denne vesle boka på berre 5 CD-plater.

For det andre har eg hatt litt problem med å halde tråden, kanskje fordi eg har lese for lite om gongen, kanskje fordi opplesaren les litt for fort, for meg, eller kanskje fordi handlinga er litt springande.

For dei som vil lese denne boka, vil eg anbefale å lese den på papir, eller/og lese om den på nettet først. (Det er noko eg sjeldan gjer, men skulle ønske eg hadde gjor det denne gongen.) Eg ser ikkje bort frå at eg kan kome til å lese boka om att, for den er verkeleg bra. Såpass mykje fekk eg med meg.

Forfattaren er fødd i USA av norske foreldre og gift med den kjende amerikanske forfattaren Paul Auster.