«Fra vinterarkivene» er en akutt og dypt personlig roman som speiler forfatterens egen historie.
Merethe har tatt med seg familien og flyttet på landet. Her, på kontoret i huset bak jordene og veien, mellom lysende dager og netter uten søvn, skriver hun fram fortellingen om Mats, som hun lever sammen med. Det er fortellingen om en stor og altoverskyggende kjærlighet. Om hvordan det er å være så nær et menneske som ikke alltid ønsker livet. Om frykten, og om å holde seg oppe på tross av alt. I glassklare bilder av omgivelsene til personer som befinner seg i en slags eksistensiell nød og hjelpeløshet overfor livet, speiler forfatteren sin egen historie.
.......................................................................
Eg har brukt lang tid på denne boka, som er på berre 7 CD-plater. Grunnen kan vere at eg har "falle ut" eller somna rett som det er -og derfor har lese det meste to gonger. Eg veit ikkje om det er boka eller meg det er noko i vegen med. Forfattaren fortel historia om seg sjølv og Mats som ho lever saman med. Mats har fått diagnosen "bipolar lidelse"- så han er ikkje heilt enkel. Foreldra deira er heller ikkje heilt friske-og eg lurer på om forfattaren sjølv er heilt "god". Ho fortel historia om liva deira, men hoppar i tid og stad, så det blir litt vanskeleg å halde følge. Denne boka bør ein helst lese på papir. Eg har planar om å lese den om att viss eg finn gode kritikkar. Sjølv vil eg ikkje gi den nokon karakter sidan eg har lese den så ukonsentrert.
PS: Eg kika litt inn på nettet og fann ut at andre lesarar var like forvirra som eg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar