Klokka er 16.30, temperaturen ute er minus 2 grader C og det har vore ein nydelig dag. Sola har skine på huset vår frå ca 10-16, med eit avbrot på vel ein time då ho var bak Melshornet.
Vi var relativt tidlig oppe i dag, Nils skulle til rutinekontroll hos fastlegen, og viss alt var i orden skulle han og kamerat Kjell ut og fiske etterpå. Og fisketur vart det, fangst vart det mindre av. Dei fekk ein del småsei, men ingen store fiskar i dag. No driv Nils og lagar kokt småsei til middag.
Mens han var på fisketur styrte eg på her heime, baka brød, støvsuga etc.
NIls ville ha seg ein pause etter han hadde styrt med fisk, men eg ville ut i sola ein tur. Og så var eg så heldig at eg trefte ei veninne (Rigmor) som også var ute og lufta seg. Vi gjekk rundt her på Vallabøen i sola i 1 1/2 time og prata og prata. Det er ikkje så ofte vi snakkast, for ho bur ikkje fast i Ørsta.( Møter henne og mannen på Amfi av og til). Men vi var ikkje i beit for tema, hadde sikkert hatt stoff til enda ein time, og vel så det.Verken ho eller eg var interesserte i å gå fort, berre i å vere ute.
Då eg kom inn att ringde Ingeborg og takka for pannebandet, ho hadde ikkje kome seg til postkassa i går elles hadde ho fått det då.
Det har snødd noko alvorlig i Kristiansand. På bildet over kan de sjå kor mykje snø her er. Men dette vesle fjomet har lege her i vekesvis, på vegane ligg der også snø ytst på kanten. Men til helga er det meldt regn og sterk vind, så då blir det endring på det meste.
Så står det berre att å ønske alle ei god helg !
Dahl skuffer ikke.
På den bakgrunnen var jeg ekstra spent da en ny bok forelå med utgangspunkt i den finansielle kombinasjonen Lindeman & Sachs og romanen av sammen. For å ha det unnagjort; jeg er ikke skuffet denne gangen. Der den første boken, med utgangspunkt til 70-tallet og vennskap, rivalisering og etter hvert bittert fiendskap mellom de to pengenestorene Vebjørn Lindeman og Erling Sachs, lar Kjell Ola Dahl denne nye romanen finne sitt handlingsrom i løpet av tre år på 90-tallet.
De to nå litt mer enn middelaldrende fiendene viker – mer eller mindre – plass for sine barn og deres ektefeller, kjærester, elskerinner. Ulrikke Sachs, Per Ole og Anders Lindeman. På scenen slipper også den yngre finanssluggeren Jim Klafstad til; Per Ole Lindemans studiekamerat, co-gründer og beste venn. Sammen med den programmeringstalentfulle Anders Lindeman, som er personlig konkurs og ellers forakter sin bror av et godt hjerte, dukker en indisk venn av ham opp, minst like informasjonsteknologisk lovende som Anders. Det er midt i internetts første virkelig store blomstringstid; de to ender opp som gründere. Barnet heter Tivoli AS. Dataspill og en ny nettleser er idékapitalen.
En underholdene mikstur
Fortellingen i «Lindemans tivoli» fremstår som en mikstur av familiesaga, såpeopera, teknologi- og finansthriller og god gammel røverhistorie. Og; det er riktig underholdende, vesentlig bedre fokusert og målrettet enn den første. En av grunnene til dette er Dahls evner som forteller med en ekstra flair for mange baller i lufta samtidig, en annen er at mannen ikke bare kan dette stoffet; han vet hvordan kunnskap og innsikt kan formidles skjønnlitterært uten å bli påtrengende; informasjonsteknologisk historie (om vi skal kalle 90-tallet for nær eller fjern IT-fortid er diskutabelt), finansmarkedenes ulike måter å virke på og hvordan en pengebader med urent mel i posen opererer. Innimellom slippes til glimt av levende mennesker med kronglete følelsesliv – kronglete, men troverdig; usentimentalt, men nært formidlet.Jeg innrømmer åpent at jeg fremdeles håper Kjell Ola Dahl har en virkelig ambisiøs og vellykket kriminalroman på beddingen. Igjen. I mellomtiden har jeg hatt noen riktig interessante og underholdende timer med Lindemans tivoli. Aller mest morsomt var det å lese side 467 rett etter en nyhetssending full av en viss krise. Den siden er det som i enkelte sportssammenhenger kalles en innertier. Det er bare å glede seg.