Margaret Skjelbred er mest kjend for romanane Andrea D og Gulldronning,perledronning.Eg har lese begge desse bøkene utan å bli overbegeistra.Andre har ei anna meining.
I denne boka fortel forfattaren om sitt eige liv,særleg om oppveksten i eit strengt kristent miljø i Vestfold.Eit miljø der det meste var synd; å klippe håret, å spele verdsleg musikk, å gå med langbukser(for jenter) og tusen andre ting. Dei fem borna i familien hadde det på mange måtar svært ufritt, men på samme tid godt og trygt fordi foreldra var snille og kjærlige.
I vaksen alder, etter at begge foreldra er døde, tek Margaret eit oppgjer med barndommen og ikkje minst med kristendommen. Særleg tek ho for seg forteljingane i det gamle testamentet og viser kor grusomme dei er.
Mange i min generasjon vil kjenne att både dei mange bibelorda og salmeversa som ho siterer, og mykje av tankegodset, sjølv om dei fleste av oss ikkje har hatt det SÅ strengt heime.
I skuletida mi vart det ofte diskutert kor vidt det var viktig å kjenne til forfattaren personleg, eller om teksten skulle stå for seg sjølv. MS seier sjølv i denne boka at forholdet ho hadde til mor si hadde mykje å seie for henne då ho skreiv historia om Andrea D. Så det er kanskje ikkje så dumt å ha Mors bok i bakhovudet når ein les den.
Eg hadde glede av å lese denne boka, men så er eg nærmare forfattaren i alder enn dei fleste av lesarane mine.MS er fødd i 1949.For sikkerheits skuld har eg rippa boka slik at dei som vil kan få legge den inn på spelarane sine.Boka er kort, berre 6 CD-ar.
Eit minus er at forfattaren sjølv les boka; ho les for fort og for lite engasjert.Ein profesjonell opplesar hadde nok våga å legge meir følelsar i teksten.