Bok nr. 58 - 2015: STEIN SAKS PAPIR

Søsknene Thomas og Jenny vokste opp alene med faren, Jaques, en upålitelig, voldelig og usympatisk småkriminell. Nå er de blitt voksne, Thomas har lagt den traumatiske barndommen bak seg og etablert et ordnet liv med kone, hund, egen bolig og eget firma. Hans komplekse og høyst ambivalente forhold til søsteren Jenny, er alt som minner om det tidligere livet. Inntil faren plutselig dør, i fengselet der han soner nok en straff.
Farens død setter i gang en vev av hendelser, og sakte, men ubønnhørlig begynner Thomas' liv å falle fra hverandre. Han begynner å stille spørsmål om hvem han er, og hans forståelse av ekteskapet, familien, rett og galt blir satt under et ubehagelig press.
Stein saks papir er et ømt og nådeløst portrett av en mann og den vestlige kulturs myter om menn, fedre og sønner. Men det er også et humoristisk gruppebilde av en stor og fargerik familie. En fortelling om sosial klatring, kjærlighet, sjalusi og hevn. Og om poesien som helende kraft. En stor roman om å forsøke å være et ordentlig menneske og om å feile.
......................................................................
Eg blir litt stressa når eg les papirbøker. Først ser eg etter kor mange sider der er, så bestemmer eg meg for kor mange dagar eg vil bruke på boka, så deler eg antall sider på dagane............
Denne var på 380 sider og eg bestemte meg for tre dagar, og det heldt. Men........eg skulle sjølvsagt ha brukt lenger tid og tatt meg tid å tenke litt undervegs.Her er sikkert rom for mange tolkingar.
Eg veit ikkje kor mange bøker eg har lese om menneske midt i livet som mister foreldra sine etter å ha opplevd ein traumatisk og vond barndom. Det er ikkje få!
Og denne boka var etter oppskrifta-ei stund, men så tok den av, og etter kvart vart det direkte smerteleg å lese den.Dessutan ville eg hatt ein meir avklara slutt.
 Boka har fått Nordisk Råds litteraturpris og det er den sikkert verd, men no føler eg for å lese noko mindre deprimerande.
(Les det eg har saksa frå nettet.)