Bok nr.8 - 2018: Dødsrytteren

«Dødsrytteren» er den syvende boken i serien om Tom Hartmann. Det er oktober 2016. Tom Hartmann er på sitt avgjort siste oppdrag for etterretningstjenesten. Nå sitter han utålmodig i operaen Linz i Østerrike. På scenen spilles "Blodsjøen", et gjestespill fra Nord-Korea, ment for å myke opp Vestens inntrykk av det koranske diktaturet. På samme rad sitter en representant for den nord-koreanske regjerigen, samt han de kaller "generalen". Tom venter på signalet. Nå er det like før han og hans kolleger går til aksjon. Samtidig svever den store nakne kroppen til forretningsmannen Wilfred Strandlie ned fra en av de øverste balkongene på Grand Hotell i Oslo, treffer kanten på en baldakin før den deiser i Karl Johan-asfalten med et guffent klask. Selvmord, konkluderer politiet. Men Cathrine Price får mistanke om at Strandlie fikk litt hjelp i svevet. På samme tid står nord-koreaneren Kang i Longyearbyen på Svalbard og venter på containerskipet med utstyr til Nord-Koreas første fiskemottak på Svalbard. Kang er nervøs og klam i hendene: Han vet at sjefene hans har større planer for Svalbard enn et skarve fiskemottak. Mye større planer.
................................................................................
Det er noko som heiter "Romatisk komedie" i filmsjangeren.
Denne boka burde ha vore filma i sjangeren " Kriminell komedie"
Eg vil ikkje "anmelde" boka, men Øystein Wiik sine bøker blir villare og villare, og her er det heilt vilt. Mykje dramatikk og mykje "drit og lort", som Lothepus ville ha sagt.