onsdag, september 28, 2016

Bok nr.65 - 2016: Farvel til Eddy Bellegueule

Farvel til Eddy Bellegueule (LYDBOK)
«Jeg har ingen lykkelige minner fra barndommen. Jeg mener ikke at jeg aldri i løpet av disse årene har følt lykke eller glede. Men smerten er totalitær: Alt som passer inn i dens system, luker den vekk.»

Slik starter debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule til Eduard Louis utgitt i 2014 og på norsk i 2015 av forlaget Aschehoug, som jeg har fått boken fra. Her er link til forlagets omtale av romanen. .

Romanen er selvbiografisk, og det var godt å vite at hovedpersonen Eddy etterhvert kommer seg bort fra det destruktive miljøet han vokser opp i. Med stor fattigdom. En landsby i nord Frankrike der det er viktig for en gutt å vise at man er en hardhaus. En gutt skal ihvertfall ikke være homo, homoer er hatobjekt nummer en. 

Når Eddy både er feminin og homo, får han ikke et enkelt liv. Mobbing på skolen med både psykisk og fysisk vold der Eddy som tiåring blir kalt for homo, homse, soper, bøg, rompis, fægg, skeiving, skrulle, kuksuger, rævpuler, gaylord, femikladd, skinkerytter, bakstikker. Drittslenging hjemme. 

I det samfunnet Eddy vokser opp er vold og alkoholisme regelen, ikke unntaket. Farfaren var alkoholiker og slo farmoren:

«Faren min bare så på, maktesløs – han var for liten, fanget i en spinkel barnekropp. I stillhet samlet han opp hat.»

Da faren var fem år forlot farfaren familien sin: farmoren blir alene med seks-syv unger uten penger og ingenting å spise. Når farfaren etter mange år er død, feires det. Det ble etterhvert den lokale fabrikken for faren, der han slet ut ryggen. For gutter er det der de havner etter grunnskolen.

Moren hadde to barn da de møttes; faren til ungene var alkoholiker og døde av skrumplever. Hun ble gravid da hun av 17 år. Når moren og faren får det første barnet sammen, Eddy, er det viktig å gjøre mann av han.
.....................................................................
"Franske bøker er ikkje som andre bøker", brukar eg å seie. Det har noko med det å gjere at franskmenn er så utruleg opphengde i kva klasse ein høyrer til i. Noko som vi her i Norge sjeldan snakkar om. Det har med jobb og utdanning å gjere, korleis ein snakkar, kler seg osb. Eddy er fødd inn i arbeidarklassen, eller kanskje enda lågare. I USA ville han vel vore "White Trash" . Men han førler seg ikkje heime der, og enda verre er det sidan han tidleg oppdagar at han er homo. Og så er han skuleflink Han vil bort!
Boka er på 4 CD-plater, og eg likar veldig godt slike korte bøker. Og eg likte denne.

Ingen kommentarer: