Å se, å huske, å begripe. Alt kommer an på hvor du står. Første gang hun kom til Hammars, var hun knapt ett år gammel og visste ingenting om den store og omveltende kjærligheten som hadde brakt henne dit.
Egentlig var det tre kjærligheter.
Egentlig var det tre kjærligheter.
Far og datter sitter med en båndopptager mellom seg. Planen var at de skulle dokumentere aldringen, i en bok de to skulle lage sammen. Men da de endelig er i gang, har alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjør samtalene uforutsigbare og sprukne.
De urolige er en leken, utforskende og sjangeroverskridende roman om et barn som ikke kan vente med å bli voksen, og foreldre som helst vil være barn, om minner og glemsel og de mange historiene som utgjør et liv.
.........................................................................Denne boka har det gått relativt raskt å lese, sidan eg har lagt "sjuk" på sofaen eit par dagar. Eg har kika litt inn på nettet og alle bokmeldarane eg har sett gir Linn Ullmann terningkast 6 for denne boka-og det fortener den sikkert.
Linn har ikkje hatt nokon lett barndom og ungdom, med to foreldre som aldri blir heilt vaksne og tek ansvar. Eg blir litt skuffa over Liv Ullmann som eg trudde var eit bra menneske. Dottera tek litt glansen av mora, og det er nesten litt rart at Linn vil utlevere mor si slik ho gjer. Eg vil ikkje skrive meir, men anbefaler andre å lese boka. Linn Ullmann er ein god forfattar, eg har lese mange bøker av henne.
1 kommentar:
Eg har litt att av boka, men sit med same kjensla som du. Bør ho utlevere mora på denne måten? Fortener Liv Ullmann det? Linn meiner tydeleg vis det.
Legg inn en kommentar