Dagbok 2015: 10.februar

Klokka er 17.00. Temperaturen er + 6 grader C, og det er vått og grått. Det er halvmørkt heile dagen, og energibarimeteret mitt står på 0. No treng vi lys og sol!
I dag har eg vore utrulig "lat" men det er heldigvis nokre timar att av dagen, i tilfelle eg skulle få eit anfall av arbeidslyst.
Før middag var vi ein liten tur på Amfi, ikkje berre for moro; det var medisinar som skulle hentast også.
Då vi kom heim laga eg middag. I dag var det steikt blålange, med grønsakblanding og remuladesaus. Det vart eit luksusmåltid.
Så vart det lang siesta med lydbok på øyret. Eg har begynt på ei ny lydbok, men har ei kjensle av at eg har lese den før. Sjekka bloggen min - der fann eg den ikkje. Men ein episode kjende eg tydeleg att....?
Nils skal på møte  i SV i kveld, så då får eg kanskje lese litt. Så har eg ei årsmelding å skrive og printe ut. Men årsmøtet er ikkje før den 25.feb. , så eg har god tid. No skal eg i alle fall rydde kjøkkenet, så det blir strøkent !
Arne Ola hadde skrive om musikalen i Møre-Nytt i dag, og det var berre godord! Berre ein ting var litt negativt, musikken var til tider så sterk at songen vart borte. Det er eg enig i. I kveld skal Solveig & Co til Sjøborg i Ulsteinvik og sjå/høyre forestillinga der. Margrete og Svein skal også dit. Margrete ville sjå den ein gong til. Torsdag skal dei spele i kulturhuset i Fosnavågen. Hadde det ikkje vore for at vi skal dit 4.mars og høyre 12 tenorar, så hadde vi reist ut dit no.Trur at det blir enda flottare der enn her, med det lydsystemet dei har.

Dagbok 2015: 9.februar

Klokka nærmar seg 18.00. Temperaturen ute er ca +5 grader C. Det er overskya, litt regn, og SLAPS. Det har vore eit trasig vêr i vinter samanlikna med slik det var i fjor.
I dag før middag skjedde det ikkje så mykje, eg rydda litt, sette på ei maskin med klede etc. Det kan hende at somme synest eg ryddar mykje, og det gjer eg. Fordi det trengst! Det blei også ei økt med strikketøy og ei stund med papirboka, som eg ville levere når eg først skulle på biblioteket.
Det er nemlig der vi har styremøta til pensjonistlaget, og i dag var det møte klokka 13.00. Nils er med på alle styremøta, som fast vara. I dag vart det mykje snakk om årsmøtet som skal vere den 25 i denne månaden. Det gjeld å ha klar folk i alle "stillingar" før valet. Det er vanskeleg å få folk med til å gjere noko, så strategien er å få med nye og yngre krefter som kan gjere ein liten jobb, sjølv om dei er pensjonistar.Vi er så å seie i boks no.Vi er glade for alle nye medlemmer!
Fekk med meg ei lydbok heim i dag, såpass eg er berga til dei nye bøkene kjem på onsdag.
Middagen var klargjort før vi for. Det var fiskegrateng frå frysaren og råraspa gulrøter. Og så vart det ein aldri så liten siesta på sofaen før kaffi.
Då vi kom heim hadde det vore ei veninne her med fødselsdagspresang til meg. Ho hadde hengt den på trappa. Det var ein CD som ho og eg hadde høyrt på heime hos henne. Det er særleg tekstane som er gode, litt ironiske, noko vi begge har sansen for. Grunnen til at eg fekk den no, er at ho blir i USA på bursdagen min. Ho har ein bror som bur over there.Så no har eg mykje å høyre på.

Bok nr.14 - 2015: En duft av kanel.

Den middelaldrende og velstående kvinnen Hanan Al-Hashemi bor i Damaskus med mann og tjenestepike. En natt våkner hun og oppdager at tjenestepiken Aliyah ligger med hennes mann. Hun blir rasende sjalu, for egentlig er det hun som har benyttet seg av Aliyah som elskerinne, men etter hvert har rollene endret seg og Aliyah har fått det emosjonelle overtaket. Hanan kaster Aliyah ut av huset, men angrer seg umiddelbart. Aliyah på sin side flykter, og bestemmer seg for å oppsøke sin gamle familie, som hun ble revet bort fra som ung jente. Fortellingen gir et tilbakeblikk på de to kvinnenes svært spesielle forhold og deres svært forskjellige livshistorier, alt dette mens en sørgende Hanan Al-Hashemi vandrer hvileløst i sitt hjem og en lettet Aliyah begir seg med små skritt på vei tilbake til sitt gamle hjem og en usikker framtid. En duft av kanel er en spennende og fortettet fortelling, et dypdykk ned i et komplisert erotisk forhold mellom to kvinner, og samtidig et interessant bilde av ulike liv i Damaskus.

SAMAR YAZBEK er født i Jableh i 1970. Hun studerte litteratur før hun startet en journalistkarriere, og jobbet som manusforfatter for syrisk film og tv. Hun er en viktig syrisk forfatter, som har skrevet bøkene Child of Heaven (2002), Clay (2005), Cinnamon (2008) og In Her Mirrors (2010). I 2010 var hun med i antologien Beirut39, en antologi med tekster 39 av de mest lovende arabiske litterære forfatterne. Hun har også vunnet internasjonal anerkjennelse for dagboken A Woman in the Crossfire. Dette er en personlig berørende fortelling om hennes deltakelse under den syriske revolusjonen og regimets brutale svar på de tidlige protestene. For dette arbeidet ble hun tildelt 2012 PEN Pinter Prize Hun ble også tildelt 2012 Swedish Tucholsky Prize: den blir tildelt forfattere som har vist ekstraordinært mot for å verne om ytringsfriheten.

....................................................................
Det har vore smått med nye lydbøker på biblioteket no ei stund, men onsdag kjem det visst ei ladning. Eg ser alltid etter tynne papirbøker som eg kan lese ståande ved kjøkkenbenken. Sist eg var innom fann eg denne, på ca 130 sider. Eg likar veldig godt å lese bøker frå framande miljø, skrivne av lokale forfattarar, derfor tok eg denne med heim. Eg les ikkje om bøkene på førehand, så eg vart litt overraska over denne. Men det er interssant med noko ein kanskje ikkje ventar seg.

Dagbok 2015: 8.februar

Klokka  er 19.00. Temperaturen ute er + 2,5 grader C. I fjor vinter hasse vi stabilt og fint vêr heile tida. I år har vi nytt vêr kvar dag, og vel så det.
I dag vakna vi opp til nysnø og ganske fint. Nils var ute og mòka, og ei lita stund seinare regna det! Så fekk vi det vêret som eg likar minst av alt, nemlig SLAPS. Så får vi håpe at også det går over.
Eg var like foretaksom før middag, men fekk lese ut lydboka mi, og strikka ferfig eit lestepar. Skal strikke lestar til eg har brukt opp garnet mitt, så kan eg kanskje finne på noko anna.
Nils ville vi skulle ete kinamat i dag, så det blei ein tur til Volda. Det var slutt på lunsjserveringa, så det blei ekte middag, dvs. om lag det samme som vi plar ete, men større porsjonar. Fordelen med å ete der, er at vi får nylaga, glodvarm mat. Og godt var det, men kaffien tok vi heime.
Det har vore ein fryktelig lat dag for meg, men i morgon skal vi gjere nytte for oss, då er det styremøte i pensjonistlaget.
Neste helg blir det samling hos Solveig, både Håkon og Audun kjem heim, og vi skal feire fødselsdagane deira, blant anna.

Bok nr.13 - 2015: Dødspakten

En norsk soldat i Afghanistan ser noe han aldri burde ha sett. Tom Kristensen er tilbake med ny, intens thriller.

Det er vinteren 2009. Jahn Christoffersen - nyutdannet vognfører og grenader i Telemark bataljon - skal sammen med femti andre norske soldater eskortere en lastebilkolonne med nødhjelpsforsyninger gjennom et av de farligste områdene nord i Afghanistan. De blir overrasket av et voldsomt angrep, lasten blir stjålet, og to norske soldater dør. En av dem er Oskar, Jahns beste kamerat. Jahn får en psykisk knekk og blir sendt hjem til Norge.

Rykter begynner å spre seg blant soldatene i Camp Meymaneh i Afghanistan, og de når etter hvert Jahn. Hva var det egentlig lastebilene fraktet, hvem angrep kolonnen, og hvorfor ble lasten stjålet? Hva var det de norske soldatene ofret sitt liv for?

Jahn drikker seg full på kirkegården, og ved kameratens grav legger han ned tomhylser fra skudd han skjøt på fienden. Der og da bestemmer han seg - han inngår dødspakten.
...............................................................................
Dette er den andre boka frå Afganistan eg har lese på kort tid. Men denne boka er ein annan sjanger enn den første, ein såkalla thriller. Eg har ikkje heilt sansen for slike bøker, men las den ferdig på fjerde forsøk, fordi eg ikkje hadde noko anna. I sin sjanger er den grei nok, men eg synest slutten vart til overmål langdryg og blodig. Då var boka "Broren", som eg las først, ei mykje betre bok, når eg først fekk orden på personane. Uansett har eg lært litt om landet og det som skjer der.

Dagbok 2015: 7.februar

Klokka er19.15, temperaturen ute er +1 grad C. Nokon storm er det ikkje her, men det kjem nokre vindrosser av og til.
Vi kom nettopp att. Vi har vore i lag med Margrete og ungane, først på musikal og så på Rosabella og ete pizza etterpå. Vi feira både musikalen og morsdagen i morgon under eitt.
I år var det 20 årsjubileum for musikalarrangementa ved VVS, så det var litt spesielt opplegg. Dei sette saman ein kabaret, eller kva eg skal kalle det, av songar frå alle musikalane.Der var mange utruleg flinke songarar, dansarar og musikarar.
Eirik var flink, som forventa, som tøff offiser. Han song to songar, delvis solo, med kor innimellom. Eg har nesten lyst å reise til Fosnavåg og sjå heile forestillinga ein gong til. Det kjem sikkert bilde i Sunnmørsposten, og Eirik er lett å kjenne på grunn av uniforma.
Tidlegare i dag var Nils ut og såg etter båtane, vår og Jørn sin, og fekk tatt nokre bilde av Ørstafjorden. Det er ikkje ofte her blæs såpass. Men båtane hadde det bra. No skal vi kose oss med kaffi og TV.

Bildetekst: Eirik Trovåg Bjørneset imponerte i sine solonummer i "Be our guest". ( (Han song "Come together "(Beatles) og "Thriller" (Michael Jackson)).

Dagbok 2015: 6.februar

Klokka er ca 18.00. Temperaturen er +4 grader C. I dag har det vore skya, men opphaldsvêr.
For å vere heilt "fri" i dag, vaska eg golva i går kveld. I dag har eg stort sett gjort ingenting-ladar opp til musikalen i morgon.Då bør eg ikkje ha vondt verken i rygg eller hofte, for det blir ei stund å sitte i ro.Det er synd at det skal vere slik, for elles gler eg meg veldig. Eg veit ingen ting om kva Eirik skal gjere denne gongen. Vi skal på første framsyninga som tek til klokka 15.00.
I dag hadde eg ærend på apoteket, og tok ein runde rundt på Amfi, for mosjonen sin del, og handla litt på Coop. Såg litt på blomstrane dei hadde der, men rekna med å få billegare plantar på Plantasjen, så vi reiste bort dit.Der kjøpte eg ein St.Paulia og to orkidear. Amaryllisane har eg bore ned i kjellaren, men dei kvite julestjernene skal få stå litt til. Har nokre primula som syng på absolutt siste verset, men dei skal få eit nytt liv i hagen til våren.
Vi var innom biblioteket der det ikkje var noko nytt å hente, men eg sette meg på venteliste for alle nye lydbøker som er i kjømda. Var innom Kiwi på heimvegen og kjøpte det vi hadde gløymt i Vik. Alle stader møter vi folk vi kjenner, dei fleste pensjonistar, så vi blir oppdatert på det meste. Berre folk ser Nils, tenkjer dei:FISK.
I dag hadde vi ein litt sær, men god, middag: Loffskiver med majones, fiskepudding, reker og krepsesalat. Nam!
Eg var trøtt og la meg på sofaen med lydbok. Etter at vi livna til att, har Nils vaska bilen, eg har strikka, rydda - og starta vaskemaskina. Kjende meg litt sår i halsen, så eg tok ei teskei honning- kanskje det hjelper og kanskje ikkje.No føler eg for ein kopp kaffi.
Ha ei god helg alle saman. Dei har visst meldt storm igjen, men eg trur det ikkje før eg ser det.