En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta ved Blankvann i Nordmarka. Fem mennesker har fått strupen skåret over. Hele Norge stopper opp. Også verden ser hitover i tiden etterpå. Det ingen skulle tro kunne skje i idylliske Norge, har skjedd nettopp her.
I Berge fortelles historien i tre deler, fra tre ulike synsvinkler:
Journalist Ine Wang har lenge følt seg akterutseilt, men drapene på Storefjeld-familien endrer alt.
Tingrettsdommer Peter Malm foretrekker en anonym tilværelse med spaserturer i byen og rolige stunder i baren på Grand Hotel. På grunn av ugjerningen i skogen blir han tvunget frem i det offentlige lyset.
Nicolai Berge var kjæreste med Gry, datteren til Arve Storefjeld. Så gjorde hun det slutt. Nå er hun død, og journalist Ine Wang spør om Berge vil la seg intervjue om sitt forhold til Gry.
En journalist, en dommer, en ekskjæreste – alle med sin historie.
Berge er en roman som reiser flere spørsmål. Går det an å kartlegge – for ikke å snakke om forstå – et menneskes mange sider? Hvordan takler vi det meningsløse? Hva er ondskap? Er det mulig å bruke et ord som rettferdighet i dag – snakke om et rettferdig samfunn? En rettferdig dom?
Et av menneskets fremste kjennetegn er evnen til å kunne forestille seg ting som ennå ikke finnes. Berge handler om imaginasjon, om viktigheten av å være forutseende – noe som også innbefatter at vi tar høyde for det usannsynlige. Allikevel: Når det usannsynlige skjer, er vi sjelden forberedt.
Det er ikkje alle bøker som høver like godt å høyre som lydbok, men denne var berre heilt fantastisk. Boka er på 12 CD plater -og består av tre lange monologar. Vi får høyre journalisten , dommaren og den som er tiltalt for fem bestialske mord.
Å ta ei bok av Jan Kjærstad og tru at det er lett underhaldning, det går ikkje. Derfor har eg somme gonger styrt unna bøkene hans-fordi dei kan vere litt langdryge og tunge.
No er ikkje denne boka heller nokon lettvektar, men eg har lese den på rekordtid. Etter mi meining er den heilt fantastisk spennande-sjølv om det eigentleg ikkje skjer så mykje.
Var begeistra for Levi Henriksen si bok også, når eg kalla den "rå" så meinte eg at den liksom ikkje var så finpussa i språk t.d. Denne boka er verkeleg finpussa. Ikkje alle vil like den, men eg har ein mistanke om at Margrete vil applaudere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar