En bekymret mann kontakter politiet, en nabo i området har ikke vist seg på lenge. Politiet bryter seg inn i leiligheten, og finner ham død i senga. Sannsynligvis kvalt med en pute. På skrivebordet ligger det gamle avisutklipp. De handler om en ung kvinne som ble kvalt i 1944 og dumpet på baksiden av nasjonalteatret i Reykjavik. Kan det være en sammenheng mellom disse to dødsfallene selv om det er seksti år mellom dem?
«En av Indridasons beste bøker noensinne.»
Morgunbladid
..........................................................................
Då var eg komen til vegs ende i denne boka også. Eg har likt alle bøkene til Indridason, og best har eg likt dei med Erlendur.
Han er ikkje med i denne boka, likevel vil eg tru at dette er den beste boka forfattaren har skrive. Det er ikkje"spennande" krim, men langsom oppklaring av gamle gåter. Og på eit bakteppe som var ganske ukjent for med, nemleg Island under andre verdenskrig. På slutten reiser det seg også spørsmål om kor vidt ein skal rote fram gammalt grums eller ikkje. På ein eller annan måte minner boka med om nokre av bøkene til Håkan Nesser. Eg brukar ofte å kalle Indridason sine bøker for "krim for eldre" -det passar denne gongen også.
Det er Lasse Lindtner som les lydboka-og han er ein av dei beste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar