fredag, mai 30, 2014

Bok nr.34 -2014: Seks år.

Seks år har gått siden Jake Fisher så Natalie, sitt livs kjærlighet, gifte seg en annen mann. I seks år har han forsøkt å fortrenge sitt knuste hjerte ved å vie seg fullt og helt til karrieren som collegeprofessor. I seks år har han holdt sitt løfte om å holde seg unna Natalie, og samtidig vært hjemsøkt av tanken på hennes liv med sin nye ektemann, Todd.
Men etter seks år har han fremdeles følelser for henne, og da Jake kommer over Todds nekrolog klarer han ikke å holde seg unna begravelsen. Der får han et glimt av Todds kone ? det er bare det at hun ikke er Natalie. Og uansett hvem den sørgende enken er, har hun faktisk vært gift med Todd i mer enn et tiår. Alt Jake trodde han visste om den beste tiden av sitt liv, snus opp ned. Etter hvert som Jake leter etter sannheten, begynner hans perfekte bilde av Natalie å rakne, og han skal komme til å sette sitt eget liv i fare.

Harlan Coben leverer igjen en sjokkerende pageturner som behendig utforsker kraften i forgangen kjærlighet, og hemmelighetene og løgnene en slik kjærlighet kan skjule.
.....................................................................
Denne boka begynte veldig spennande, og eg tenkte mitt: Dette blir vanskelig å følge opp!
Og det blei det. Mange namn å halde orden på vart det etter kvart også. Og når eg ikkje likar så godt opplesaren heller, blei det litt nedtur. Det vat eit voldsomt samansurium av personar og hendingar. Mykje skyting og dreping vart det også. Ærlig talt: Dette var ikkje bra.
No skal eg vere ærlig og innrømme at eg ikkje har vore 100% konsentrert under heile lesinga av dei 7 CD-platene, sidan det meste har blitt komsummert på solseng.Eg skulle sikkert ha lese mykje om att-enda ein gong. Men sant å seie , det er ikkje boka verd.

1 kommentar:

solveig sa...

Takk for åtvaringa! Har planar om å lese to krimromanar på engelsk i sommar også. Kanskje det vert Grisham. Får sjå på flyplassen ...

Dagbok 2024: 23.desember: GOD JUL

 Klokka er no 18.20, temperatur-målaren står på 0,  det er opplett-og på markane ligg det litt snø. Eg håper i mitt stille sinn at det ikkje...