Bok nr.17 - 2014: Papirgutten.

Det finnes en gammel myte om en fremmed som blir kalt Papirgutten. Som stjeler barn og tar livet av dem. Som kommer i mørket og ikke skyr noe i jakten på sine ofre. Myten tilhører fortiden, og i dag er det nesten ingen som husker det gamle sagnet.
Så forsvinner plutselig to gutter på vei til tennistrening. Et kraftig snøvær har rammet Stockholm og gjør letearbeidet vanskelig. Samtidig blir en førskolelærer skutt i skolegården foran øynene til flere barn og foreldre.
Fredrika Bergman og Alex Recht står overfor sin vanskeligste etterforskning da de dras inn i jakten på en morder som er like hensynsløs som effektiv. Etterforskningen leder dem til den såkalte Papirgutten. Men hvem er han egentlig? Er han virkelig? Er hendelsene tilfeldig, eller har de to sakene noe med hverandre å gjøre?
Eden Lundell blir ufrivillig en brikke i morderens spill. Hun bærer på en hemmelighet som hun prøver å holde skjult for alle. Men i jakten på morderen snus situasjonen mot henne selv, og familien hennes blir utsatt for stor fare.
............................................................................
Denne boka likte eg berre sånn passe, eller knapt nok det. Det er i grunnen ikkje noko gale med den anna enn at den er så rotete. At der er ein del personar å halde greie på, er i orden, eg laga meg ei rolleliste, så eg hadde kontroll. Men etterforskinga går i mange retningar, og sjølv om eg las ut boka i våken tilstand, er eg neimen ikkje sikker på kven som drap kven.For all del -det kan vere min eigen feil. Saka var vel at eg ikkje vart riven med. No skal eg lese"Hvit panter" av Øystein Wiik, så sjølv om eg er lei av krim, trur eg det kan bli bra underhaldning.