Frå nettet:
Nina Borg er sykepleier på et asylmottak i København. Gjennom jobben kommer hun i kontakt med ukrainske Natasja og hennes åtte år gamle datter.
Natasja soner en dom for drapsforsøk på sin forlovede. Datteren er under Ninas vinger på asylmottaket. Men ikke lenge. Noen er ute etter å bortføre jentungen, som også viser seg å ha en overraskende egenvilje.
Og under en transport til asylmottaket, stikker moren av fra politiet. Handlingen utspiller seg i løpet noen hektiske døgn i København, men med glimt tilbake til Stalin-tiden i Ukraina.
Plottet er fiffig nok og drivet upåklagelig i bokens siste halvdel. Men før vi kommer så langt har vi vært gjennom ganske lange strekk med kjedsomhet og heller flate skildringer av både personer og omgivelser.
Bokens hovedperson, Nina Borg, får egentlig aldri noen sjanse til å fylle rollen, og København blir aldri noe annet enn en påstått kulisse, helt uten atmosfære av noe slag.
Denne anmeldaren har gitt boka terningkast tre, og det er nok, for dette var kjedelige greier.
Synest svært mange krimromanar er sydde over same lest. Eit brotsverk i vår tid, har trådar tilbake til ei anna tid, og gjerne til eit anna land. I denne boka blir vi tekne tilbake til Ukraina på 1930-talet, der "Onkel Stalin" var den som alle måtte lyde. Dette er kanskje det mest interessante i boka.
Dei to damene som har skrive boka, må ta seg sammen elles har dei ikkje noko i bransjen å gjere.
2 kommentarer:
No når så mange skriv krim, er det hard konkurranse. Og kvalitetsskilnadene er store!
Dette vart så mykje rot, at eg trur ikkje eg fekk med meg alt til tross for ørten tilbakespolingar fordi eg "datt ut".
Legg inn en kommentar