lørdag, oktober 06, 2012

Bok nr. 50 -- 2012: Menneske uten hund.


menneske-uten-hund



Desember i Kymlinge. Medlemmene i familien Hermansson samles for å feire 105-årsdag - pappa Karl-Erik fyller 65, eldste datter Ebba 40. Men ingenting blir som de hadde tenkt seg. Natten før den store dagen går Robert, sønnen i familien og c-kjendis etter sin innsats i realityserien "Fangene på Koh Fuk", ut en tur - og kommer aldri tilbake. Neste natt forsvinner Ebbas sønn Henrik like sporløst. Det er en spesiell sak den italienskættede kriminalinspektøren Gunnar Barbarotti må ta seg av. Kan det være en tilfeldighet at to mennesker forsvinner fra samme familie og samme adresse med et døgns mellomrom? For å løse gåten om hva som skjedde de to nettene i desember må Barbarotti nå inn til denne dysfunksjonelle familiens mørkeste hemmeligheter og gjøre det usynlige synlig - og det ikke uten et ønske om at det fantes en god, høyere makt å henvende seg til underveis.
Dette har eg henta frå nettet. Las ut boka før middag, men var litt i stuss etterpå. Så oppdaga eg at eg hadde hoppa over ei plate. No har eg lese den også, og alt fall på plass.
Dette er første boka i Barbarotti-kvartetten, og eg har den andre klar, nummer 3 har eg lese før.
Eg har alltid likt Håkan Nesser sine bøker, i alle fall dei fleste av dei. Denne er ikkje noko unntak, men eg har lese den over litt for lang tid. Det er ingen fordel.
Elles synest eg at Nesser skulle kalla bøkene sine "En historie om eg forbrytelse" slik som Jussi Adler Olsen gjer, for dette er ikkje krim av det direkte spennande slaget. Det er ei skildring av hendingar som fører til brotsverk og om alt det vonde som kjem i etterkant.

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 23.april

  Eg har ein plass på maskina der eg kan finne "gamle" bilde. Dette er ei av rosene mine, Leonardo da Vinci, trur eg. Eg har lese ...