Kva er det så som er gale med bøkene hennar etter mi meining? Jau, det er forma. Språket er kjedelig og masete, med alle sine digresjonar og banalitetar. Som eg plar seie"her er for mykje te og bollar", for mykje som ikkje har noko med forteljinga å gjere. Ser ikkje bort frå at mange likar alt dette pratet om privatlivet til dei involverte, men for meg blir det for mykje. Og Solveig skriv om svigermora til Erika som blandar seg bort i alt, men til hennar forsvar vil eg seie at ho er god og ha når tre små barn skal passast. Og ho er trass alt over 70 år.(Eg kjende at eg på ein måte forstod henne.) Og Solveig, her ryggar dei bakover.
I denne boka, som i dei andre bøkene hennar, er det ein ekstern forteljar som flyttar seg rundt i tid og rom, det fungerer ikkje alltid like godt i lydbøker.
Etter å ha lese Jussi Adler Olsen var dette ein nedtur.
No skulle eg ta fatt på ta fatt på Mo Hayder, men så viser det seg at det manglar mange spor på CD 9, og boka er levert tilbake på biblio.Dermed skal eg prøve meg på ein "bestseller"- "Orkidéens hemmelighet" . Say no more.
5 kommentarer:
Men mamma, du hadde aldri kome med slik openlys kritikk mot svigerdattera di! ;-)
Nei, det håper eg virkelig! Men ei sak har som regel to sider -minst.
På ein måte likar eg rammeforteljinga i desse bøkene, men på den andre sidan blir dei unødig lange. Eg blir litt utolmodig og vil ha fortgang i saka....
Legg inn en kommentar