Den engelske kriminalforfattaren Mo Hayder har fått svært gode kritikkar for dei nokså makabre romanane sine. No har eg lese tre av dei. I dei to siste er ein ny hovudperson komen med i handlinga i tillegg Jack Caffery, det er politidykkaren Flea Marley. Den første boka der ho var med, "Ritualer", likte eg svært godt, så eg hadde store forventningar til "Hud". Til å begynne med var eg skuffa over denne, men den kom seg etter kvart. Å referere handlinga i ein kriminalroman blir heilt feil, så det skal eg ikkje gjere.
Men sidan eg les lydbokversjonen, vil eg vere litt kritisk når det gjeld opplesaren; eg likte ikkje heilt stemma hans, eller lesemåten. Det er bra å variere stemma, men her blir det for mykje av det gode.Når har t.d. går opp i fistel på "damestemmene" blir det berre irriterande.
Når eg les bokmeldingar på nettet, blir det lagt vekt på det nifse og groteske ved bøkene til MH, og at dei ikkje er for "sarte sjeler". OK eg er inga sart sjel når det gjeld krim, eg toler det meste og vel så det. Det eg likar best med bøkene der Flea er med, er dykkerscenene, dei er særdeles godt skildra. Og forfattaren skriv godt, det er det ingen tvil om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar