Bok nr.70 - 2016: Sekstitallet.

Hyllet og kritikerrost! Ketil Bjørnstads personlige erindringer om et tiår som forandret verden.

Det store sekstitallet og den lille familien. I «Verden som var min. Sekstitallet» forteller Ketil Bjørnstad sin egen historie opp mot den tiden han levde i. Det er en storstilt og varm fortelling om et tiår som forandret verden, 1960-1969, som starter med frykten for atombomben og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham.
Familien Bjørnstad lever sitt liv på forskjellige steder i Oslo. Begge foreldrene arbeider hardt, og den yngste sønnen formes både av storpolitikken og av morens og farens private valg, deres sorger, krangler og gleder. Ennå er det mye unge Ketil ikke skjønner. Han er full av drømmer og gryende begjær. Han er sulten på livet, samtidig som han ønsker å gjemme seg bort. Han liker tapere bedre enn vinnere, og han er skeptisk til autoriteter. Dessuten leter han etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slipper å delta i pianokonkurranser, og der han kan fortsette å drømme om jenter.
.........................................................................
Det har tatt lang tid å lese denne boka , fordi den er på heile 22 CD-plater, og fordi eg har styrt med andre ting.
Men eg har likt boka. Eg har fått repetert av mykje av det som skjedde på 60-talet, noko som også har lokka fram minne frå mitt eige liv. Eg hugsar godt kvar eg var då Kennedy vart skoten, då Sonja og Harald gifta seg og då dei første menneska landa på månen, berre for å nemne noko. det som er litt skræmande er at situasjonen på 60-talet på mange måtar liknar den vi har i dag. 
Boka er svært lettlesen, men eg kunne tenkt meg ein annan opplesar.
Eg synest boka er vel verd å lese.