lørdag, august 06, 2016

Bok nr.50 - 2016: Haimennesket.

Haimennesket av Hans Olav Lahlum (Lydbok-CD)
K2 og Patricia er offisielt blitt kjærester når denne boka tar til. Det er sommeren 1972, og K2 blir invitert til en hyggelig helg på et vakkert beliggende sørlandshotell. Det eneste aberet er at hotellet ligger på en øy, ikke særlig rullestolvennlig. Likevel blir Patricia med på det som skal vise seg å bli en skjebnesvanger helgeutflukt.
For nøyaktig ti år siden ble en liten guttebaby funnet ihjelslått på hotellet. Tvillingsøstrene hans skulle passe ham, og begge sverger på at de ikke har noe med mordet å gjøre. Likevel forsvinner den ene av søstrene rett etter at udåden blir oppdaget. Barnets mor begikk selvmord kort tid etter, men de gjenlevende gjestene fra den grufulle helgen er samlet på hotellet nå, og direktørens plan er at K2 skal oppklare mysteriet. Direktøren har nemlig sine egne maktpåliggende grunner til å ønske å komme til bunns i mysteriet.
Uhyggelig nok det kan virke som det er en ubuden gjest på hotellet, en gjest med morderiske hensikter. Og denne gangen kommer Patricia i skuddlinjen.
Med et høflig nikk til Ti små negerbarn har Hans Olav Lahlum skrevet et perfekt kammerspill der lidenskap og brå død inntar hovedscenen.

...........................................................................
Lahlum skriv i ein slags Agatha Christie-tradisjon. Dvs. ein litt gammaldags stil, og hendinga er lagt til 1960-70-åra.
Eg synest det er avslappande og godt å lese det eg vil kalle krim for eldre eller langsom krim. Det er lett å halde greie på personar og handlinga. Det er også på ein måte ein slags "lukkede roms gåte".
Til slutt blir alle flokar løyste. Men skal eg vere heilt ærlig blir det heile litt søkt, og etter kvart ganske langdrygt og  kjedelig.

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 28.mars. I dag fyller eg 84 år.

Klokka err no17.03, temperaturen ute er+ 10 grader, det er lettskya og fint  I dag har eg fått mange gratulasjonar på nettet -og elles. Eg s...