lørdag, juli 09, 2016

Bok nr. 43 - 2016 : Veien over klippene

Veien over klippene
Er sannheten alltid nødvendig for å kunne leve sant? Lucia lever sammen med sin forlovede Jack i London. Hun skal hjem på ferie, hjem til den værharde barndomsøya på Helgelandskysten der hun vokste opp med sin italienske mor og norske far, med utedo og sanking av ærfugldun. Lucia frykter hva Jack vil si om de enkle kårene hun kommer fra, og tyr til en løgn, sier at moren er blitt syk og ikke orker besøk av andre enn henne. Det går troll i ord da moren brått og uventet dør mens Lucia er hjemme. Full av skyldfølelse kan hun ikke annet enn å si ja til å oppfylle morens siste ønske: Å sette ned urnen på hennes hjemsted på Liguriakysten, et sted Lucia aldri har vært og som moren sjelden snakket om. Lucias motvillige Italia-reise blir ikke bare en reise mot sannheten om hva som skjedde da moren forlot landsbyen, men også en reise på leting etter seg selv.
.............................................................................................
Dame sett bakfrå som ser utover havet etc. på framsida indikerer at dette er ei rosa bok- og det er det.
Sidan historia startar i England og Nord-Norge tenkte eg kanskje den var litt annleis, men så hamnar hovudpersonen i Italia- og då er det gjort. Når eg likar denne boka litt betre enn Katherine Webb si er det fordi den er kortare, og litt knappare i språket. Dei som har samme smak som eg bør ikkje bruke tid på denne boka. Eg har stort sett brukt den som sovemedisin.

Ingen kommentarer: