Bok nr. 81 - 2015: Mi brilliante venninne

Romanen er full av rå vold, vilje og lidenskaper. Forfatteren skriver så tett på personene at alt føles intimt og ekte.

Elena Ferrante

Mi briljante venninne

Mesterlig om en skitten by.

Jeg kan ikke huske sist jeg leste en bok som var så full av livskraft og pulserende liv. Det er som om Elena Ferrante har tillatt seg å legge ekstra mye av seg selv og livet sitt i teksten, siden hennes egen identitet er skjult.

Den aldrende fortelleren Elena ser tilbake på oppveksten i en fattig bydel i Napoli på 50-tallet. Livet er preget av fattigdom og vold, machokultur og det lokale mafiastyret, camorraen. Uten at dette ender i klisjeaktige framstillinger av italiensk mafia eller en forutsigbar handling.
Fortelleren har et klokt røntgenblikk på personer, relasjoner, maktspill og overlevelse. Tonen er brutalt rett på.
Her finnes mange korthugde karakteristikker til nytelse og ettertanke. Teksten er likevel lett og ledig å lese, takket være Kristin Sørsdal, som har gjort en fantastisk oversetterjobb.
.................................................................
Grunnen til at eg har lese denne boka for andre gong  er at no er bok nr. 2 komen, og eg hadde gløymt litt for mykje. Eg har skrive om boka før, men valde eit anna utdrag frå nettet. (Synest det er dårleg gjort av anmeldaren å ikkje skrive om boka på nynorsk. ) Margrete har lese nr. 2 og hadde problem med å legge den frå seg. Trur det er ein fordel å lese bøkene på papir, sidan der er mange namn. Eg har lese denne som lydbok.