søndag, mars 08, 2015

Bok nr. 21- 2015: Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet.


Nummer to
Gartneren Mattias blir født i 1969, nøyaktig samtidig med at amerikanerne landet på månen. Mattias blir besatt av Buzz Aldrin, mannen som steg ut av raketten som nummer to, han som ble glemt. Mattias' historie starter som en studie i den tilsynelatende normalitet. Mattias er den inkarnerte toer, din anonyme klassekamerat, han du ikke husker navnet på, han som går bevisst inn for ikke å synes - så til de grader at medelevene betrakter ham som litt sprø.

Det normale blir abnormt. Også hjemmet er slik, i det ytre harmonisk, men, som Mattias uttrykker det, det «ble aldri de store kranglene hjemme hos oss, heller ikke de gangene det burde blitt det».Historien likner lenge på en såkalt generasjonsroman; en tenåringsskildring med tilhørende tidskoloritt og henvisning til populærkultur. Men så eksploderer handlingen. Kjæresten slår opp. Gartneriet går konkurs. På ett nivå opplever hovedpersonen dette nærmest som en befrielse. «Ting hadde endelig begynt å ramle fullstendig fra hverandre, og det var nesten en lettelse å merke det.»
.........................................................
Det er laga TV-serie av denne boka. Eg kan så vidt hugse litt av den. Pål Sverre Valheim Hagen spelte hovudrolla som Mattias.(Skodespelaren er vel mest kjent frå Kon Tiki-filmen, der han spelte rolla som Thor Heyerdal).
No har eg lese denne boka på papir-630 sider- det meste ståande ved kjøkkenbenken. Det er svært sjeldan eg les tjukke bøker i papirutgåve, sidan eg ikkje kan sitte så mykje. Margrete las heile boka på EIN dag, eg har brukt litt lenger tid.
Det er ei fantastisk bok, heilt utan dødpunkt. Ein vil berre lese vidare og vidare-kanskje litt fordi her er få punktum ? Margrete har skrive om boka før, og elles er der mykje på nettet.
Eg vil berre skrive: ANBEFALT !

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 23.desember: GOD JUL

 Klokka er no 18.20, temperatur-målaren står på 0,  det er opplett-og på markane ligg det litt snø. Eg håper i mitt stille sinn at det ikkje...