Skogen syg meg inn i seg og lukkar seg rundt meg, slik han løynde meg då eg trong han, eit ly mot dei som jaga meg. Det kunne gått så gale, alt saman. Men det har gått godt i staden, og no er eg her.
Finnskogen, 1849. Hanna søkjer teneste hos ein enkemann med to søner. Karfolket på garden har ikkje mykje til overs for dei som er av reisande slekt, og Hanna må halde tett om kven ho er. Den yngste sonen får eit godt auge til henne, men odelsguten står i vegen for hans forsøk på å nærme seg. Fordommar, frykt og sjalusi gjer seg etterkvart gjeldande, og Hanna må ta stilling til kva tryggleiken er verdt om han går på kostnad av hennar eigen fridom.
Finne ly er ei forteljing frå romanifolkets nære forhistorie, som også speglar vår tid.
...............................................................
Aina Basso (født 14. mai 1979) er en norsk forfatter og historiker. Hun kommer fra Giske i Møre og Romsdal. Basso har utgitt fire romaner: Ingen må vite (2008), Fange. 59. Taterpige (2010), Inn i elden (2012) og Finne ly (2014), alle på Det Norske Samlaget.
Hun ble i 2012 nominert til Brageprisen i klassen for ungdomsbøker for romanen Inn i elden. I 2013 ble hun nominert til Kulturdepartementets litteraturpris og Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for samme bok. I 2014 fikk hun Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts pris for Fange 59. Taterpige.
Aina Basso bor i dag i Oslo.
................................................................................
Dette er den andre boka eg har lese av Aina Basso. Har også lese Fange.59. Taterpige. Eg begynte å lese boka i går kveld, og no har eg lese den ferdig. Den er nesten umuleg å legge frå seg; den har det eg kallar nerve. Det skjer ikkje all verda, men ein skjønar heile tida at noko vil skje. Noko forferdeleg vil skje!
Margrete las nyleg boka og ho har skrive meir utførleg om den.Eg kan berre anbefale andre å lese litteratur av denne forfattaren, som skriv på eit flott nynorsk.(Eg las papirutgåva av boka, den er på ca 250 sider, somme sider er blanke, andre står det lite på.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er berre ei lita stund sidan eg tok dette bildet. No ser det ut til at vi skal få skikkeleg fint ver igjen, slik vi hadde søndag for ei ...

-
No har vi rikelig makrell til oss sjølve, enda om diverse naboar har fått sitt. Makrellen kan vi steike, men best likar vi den kald, kokt me...
-
Klokka er no16.42, temperaturen ute er +24 grader, Det har vore ein fin dag, og den vart finare etter kvart. Bildet over tok eg på føremidda...
1 kommentar:
Kjekt å høyre at du likte den!
Legg inn en kommentar