Dette er den 3.boka i innvandrartrilogien til Toril Brekke, og no har eg endelig kome gjennom den. Syntest liksom eg var nøydd til å lese nummer tre også, sidan eg hadde lese dei to første.Ikkje det at eg likte dei så godt heller.
Trur det er ei "feme", som vi seier her i Ørsta, å skrive bøker der forfattaren tek tak i meir eller mindre kjende historiske hendingar, og plasserer fiktive personar inni denne ramma . Det kan gjerast skikkelig elegant, slik som i Salme ved reisens slutt, men i dei fleste tilfella blir det nokså mislykka. Eg nemner døme som Øya, Hjemkomsten, Havets katedral, Hotellet på hjørnet av bitter og søt, Morgen i Jenin m.fl.
I dei fleste av desse bøkene er det den "sanne" historia som er interessant, mens dei fiktive personane blir klisjéaktige og lite truverdige, og historiene ofte syltynne.
I dei tre bøkene Toril Brekke har skrive om innvandringa til Amerika, er det mange historier og mange menneske. I tillegg reiser desse personane over heile det Nord-Amerikanske kontinentet og kjem i kontakt med alle slags miljø. Dette kunne i og for seg blitt ganske interessant, men MEG fenga det ikkje.
Meir enn ein gong kom det eit bilde framfor meg: -reklamen der dei to "golfdamene" sit og bladar i eit magasin og kommenterer: Vanlig, vanlig.......her er liksom ingen ting nytt, ingen ting som overraskar ein eller grip ein.
Men andre har kanskje heilt andre meiningar om boka-eller bøkene. I fall du har lyst å lese denne serien er det ein fordel å lese bøkene fortløpande.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar