lørdag, januar 12, 2019

Dagbok 2019: 12. januar

Klokka er 18.30, temperaturmålaren står på 0 grader og eg trur det lysnar opp ute. Såg litt blå himmel tidlegare i dag, og no ser eg ein veksande måne sør på himmelen. Det var i alle fall godt å sjå dagslyset igjen i dag.
Noko anna som er positivt er at foten min er blitt litt betre-men langt frå heilt bra. Eg har det framleis best når eg sit i ro. Men sist natt sov eg utan å vakne av at eg verkte i alle fall. Håper eg blir rimeleg bra til mandag for då skal eg på styremøte i pensjonistlaget. Eg reknar ikkje med at eg kan gå verken ned eller opp, men det lagar seg vel ein utveg.
I dag venta eg Margrete, Amanda og Erlend til middag kl.14, og dei kom presis. Eg gjorde det lettvint:laga ein stor porsjon med brun saus, hadde frosne kjøtkaker på lager, kokte poteter og gulrøter og dett var dett. Eg må prøve å bruke av det eg har i hus, så det ikkje går ut på dato.
Etter at vi hadde drukke kaffi for Margrete og Erlend og handla mat. Erlend handla til meg. 
Amanda og eg prata om oppgåva ho skal skrive om mor mi. Det vart mykje mimring; mykje veit eg - og enda meir veit eg ikkje. Så mange gonger tenkte eg at eg skulle be mamma skrive ned litt om livet sitt. Ho hadde mange jobbar og budde mange stader før ho kom til Eid. Ho var 34 år og pappa 39 då dei gifta seg. Tida mellom dei to verdskrigane var vanskeleg på mange måtar, og ein måtte ha eit levebrød før ein kunne gifte seg. Mange i den generasjonen gifta seg seint. Men mamma rakk likevel å bli oldemor til 4 gutar før ho døde - 87 år gammal. 
Eg passar på å skrive ned mest mulig om mitt liv, slik at barn og barnebarn slepp å vere uvitande. Sjølvsagt får dei ikkje vite ALT. Det skulle tatt seg ut !
Eg synest det er kjekt at eg kan hjelpe til med slikt , eg har no studert både norsk og historie, så litt kan eg bidra med, sjølv om eg er gammal - eller kanskje nettopp derfor. Det er litt av ei utvikling vi har gått gjennom. Av og til tenkjer eg på at mormora mi var fødd i 1879 - farmora mi året før - og eg hugsar det dei fortalde. Skulle berre snakka meir med dei. Men då er var barn og ungdom tenkte eg ikkje slik som eg tenker i dag. Sjølvsagt gjorde eg ikkje det.

1 kommentar:

ariel sa...

Takk for hjelpa med oppgåva! Prosjektet "historisk person" er ein fin måte å få ungdomane interesserte i hustorie gjennom å snakke med familiemedlemer.

DAGBOK 2024: 19. APRIL

  Dette bildet er eit par veker gammalt, eg har ikkje fått orden på bildebruken enno. Klokka er no 17.20, temperaturen ute er+8 grader, det ...