Etter ti Harry Hole-bøker, «Hodejegerne» og «Sønnen», har Jo Nesbø skapt et helt nytt romanunivers. Hovedpersonen i Jo Nesbøs nye thriller «Blod på snø» er Olav Johansen, en dyslektisk leiemorder som har det med å forelske seg.
Vi er i Oslo, desember 1975, den kaldeste vinteren i manns minne. Samtidig som Olav sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han som leiemorder for Daniel Hoffmann, som kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Hoffmanns bande blir utfordret av Fiskeren; en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon. Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona, den vakre og forføreriske Corina.
...................................................................
Eg sit her litt som eit spørsmålsteikn etter å ha lese ferdig denne vesle boka på 3 CD-plater. Er dette veldig bra? Eller er det heilt hinsides.
Jo Nesbø er ikkje min favoritt, men eg har lese mange av bøkene hans, og dei fleste er bra. Harry Hole-bøkene hans er vel dei han har hatt størst success med.
Og så kjem altså denne miniboka. Er han lei av å skrive? Er dette eit hastverksarbeid? Er det ein slags fleip? Ja, spørsmåla er mange. Eg ser at han blir belønna med terningkast 5 somme stader, og kanskje fortener han det. Boka er i alle fall velskriven, det skal han ha. Men eg forstår liksom ikkje opplegget.
Vi er i Oslo, desember 1975, den kaldeste vinteren i manns minne. Samtidig som Olav sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han som leiemorder for Daniel Hoffmann, som kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Hoffmanns bande blir utfordret av Fiskeren; en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon. Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona, den vakre og forføreriske Corina.
...................................................................
Eg sit her litt som eit spørsmålsteikn etter å ha lese ferdig denne vesle boka på 3 CD-plater. Er dette veldig bra? Eller er det heilt hinsides.
Jo Nesbø er ikkje min favoritt, men eg har lese mange av bøkene hans, og dei fleste er bra. Harry Hole-bøkene hans er vel dei han har hatt størst success med.
Og så kjem altså denne miniboka. Er han lei av å skrive? Er dette eit hastverksarbeid? Er det ein slags fleip? Ja, spørsmåla er mange. Eg ser at han blir belønna med terningkast 5 somme stader, og kanskje fortener han det. Boka er i alle fall velskriven, det skal han ha. Men eg forstår liksom ikkje opplegget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar