torsdag, november 28, 2013

Bok nr.67 - 2013: Den onde arven.


Omtale fra forlaget
Så du trodde at du visste alt om familien din?Med en far hun aldri har sett og en mor som verken tåler lys eller lyd, er livet til 16 år gamle Julie langt fra vanlig. Hun bor i et stort hus sammen med sin bestefar, og på skolen blir hun mobbet. Hennes beste venn er en katt. Men en kveld da nordlyset åpenbarer seg på himmelen, finner hun en mystisk gjenstand som snur opp ned på livet hennes. Det er en gjenstand som er nært knyttet til mørke hemmeligheter. En gjenstand noen er villig til å drepe for å få tak i.Julie havner i stor fare da hun prøver å finne ut hva som har skjedd i familien hennes. Samtidig er Julies katt blitt redd for henne. Ute på tunet har 13 ravner slått seg ned, og de følger Julies minste bevegelser med iskalde øyne ...Forfatterens hjemmeside: www.thomasenger.net
.................................................................................
Eg har lese fleire krimromanar av Thomas Enger, derfor vart også denne boka med heim frå biblio. Eg merka fort at den ikkje var som dei andre bøkene eg har lese av forfattaren, ikkje så kriminell, liksom, meir mystisk.
Etter kvart som eg las begynte eg å lure på om eg hadde fått med heim ein bestseller, men så dukka ein annan tanke opp: Enn om det var ei ungdomsbok? Eg hadde for lengst levert originalen på biblio, og eg er motstandar av å google bøker før eg har lese dei, så eg undersøkte ikkje. Men sidan "fortellaren" i boka var ei 16 år gammal jente, vart eg sikker i mi sak. No har eg lese ut boka, leita den opp på nettet og det er ei ungdomsbok. Sidan ungdommen for tida ser ut til å vere interesserte i fantasy og det ikkje heilt realistiske, trur eg denne boka ville fungert bra for dei som er noko yngre enn eg. Sidan eg faktisk las den ferdig, og til tider tykte det var litt spennande, må den vel ha visse kvalitetar?

Ingen kommentarer:

Dagbok 2024: 29.april

 Klokka er no 18.30, temperaturen ute er + 11 grader, det er mest overskya, men opplett og solstreif. I dag har Rasmus og eg vore heime ålei...