Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia, at det har å gjøre med at Alice Rami, den egosentriske sangerinnen som han har vært besatt av siden tenårene, er pasient ved sykehuset. Er noen av barnehagebarna hennes? Jan får ikke spørre, men fristelsen til å finne en vei inn i den lukkede avdelingen for å møte Alice igjen, vokser.En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia." (Dette har eg henta frå nettet.)
Denne boka har eg lese delvis parallelt med Knausgård og i seine nattetimar når eg ikkje har fått sove. Det er ikkje det beste utgangspunktet. Eg har lese alle Theorin sine krimbøker frå Øland; dei har eg ikkje likt så veldig godt. Denne boka er heilt annleis, og ei stund likte eg den, men så blei det litt langdrygt på ein måte (Det blir det gjerne når ein somnar og må lese mykje om att). Det er ein slags psykologisk thriller, og med slike bøker får eg alltid eit problem, for eg veit aldri om psykologien held vatn. Dersom eg hadde lese boka meir samanhengande, hadde eg sikkert likt den betre, og boka har fått god kritikk ! Om språket kan eg seie at her ryggar dei bakover meir enn ein gong. Boka er på 10 CD-ar og lettlesen
PS: Eg syntest boka slutta på ein litt undelig måte, og i dag oppdaga eg at der var ei plate att. No har eg lese den, og litt meir kom på plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar