onsdag, november 23, 2011

Bok nr.66-2011:

Eg er ingen tilhengar av Varg Veum verken på film eller i bøker. Men eg plar lese lydbøkene fordi Lasse Lindtner les så bra. Det gjer han også her. Han beherskar alle bergenske sosiolektar, og dialektar i omkringliggande strøk. Her er han likevel litt på villspor, for når han kjem så langt som til Gulen, snakkar folk brått eit arkaisk nynorsk som om dei les frå ei bok. Det får kanskje forfattaren ta skulda for?
Uansett er denne boka heilt uinteressant som krimroman. Staalesen sin styrke ligg i skildringar av natur og personar.Sluttpoenget er likevel overraskande.

Ingen kommentarer:

Det er berre ei lita stund sidan eg tok dette bildet. No ser det ut til at vi skal få skikkeleg fint ver igjen, slik vi hadde søndag for ei ...