En ny, gripende roman fra forfatteren av bestselgerne Øya og Tråden.
Sommeren 1972. Famagusta på Kypros er en av Middelhavets mest ettertraktede feriebyer – byen gløder av suksess og fremgang. Et ambisiøst par er i ferd med å åpne øyas mest spektakulære hotell, hvor tyrkisk- og gresk-kyprioter jobber side om side.
De to nabofamiliene Georgiou og Özkan har flyttet til Famagusta for å komme unna all den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men under Famagustas glamorøse glasur, er spenningen økende.
Et gresk militærkupp setter øya på hodet, og Kypros står overfor en katastrofal konflikt. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, og Famagusta blir beleiret. 40 000 mennesker rasker med sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk fra de fremrykkende militærstyrkene. Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Dette er deres historie.
I ruinene av det engang så blomstrende kypriotiske charterparadiset Famagusta ligger restene av badebyen etter 30 års tyrkisk okkupasjon.
De to nabofamiliene Georgiou og Özkan har flyttet til Famagusta for å komme unna all den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men under Famagustas glamorøse glasur, er spenningen økende.
Et gresk militærkupp setter øya på hodet, og Kypros står overfor en katastrofal konflikt. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, og Famagusta blir beleiret. 40 000 mennesker rasker med sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk fra de fremrykkende militærstyrkene. Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Dette er deres historie.
I ruinene av det engang så blomstrende kypriotiske charterparadiset Famagusta ligger restene av badebyen etter 30 års tyrkisk okkupasjon.
Victoria Hislop gjer som ho plar gjere i denne boka også. Ho tek ei histrisk hending, som er interessant nok og plasserer fiktive personar inn i hendinga. Denne gongen er det "urolegheitene" på Kypros som er tema. Eg hugsar jo mykje av dette, men det var langt borte, og eg var yngre og ikkje så oppteken av det som hende på ei øy langt unna.
Vi var på Kypros i 2001 så no er ikkje øya så framand lenger. "Spøkelsesbyen" Famagusta fekk eg ikkje sjå. Alt som har med sjølve Historia å gjere er som vanleg interessant.
Men der er ein stor "feil" i Hislop sine bøker, ho greier ikkje å gi liv til personane sine, dei blir aldri anna enn statistar, vi kjem aldri under huda på dei. Slik er det også i denne boka. Den fiktive historia er nokså "rosa"-for å seie det slik. Men eg visste kva eg fekk,då eg valde å lese boka, og då er det heilt greitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar