Bok nr. 9 - 2011: Noen kjenner mitt navn

Frå 1500-1800-talet pågikk det vi kallar trekanthandelen. Britiske skip gikk ut frå Bristol og Liverpool med varer til Vest-Afrika.Varene var slike som våpen, brennevin og tekstilar.I Afrika bytte dei varene mot slavar, som innfødde slavejegerar hadde "fanga" inne i landet og ført ut til kysten under tvang. Slavane blei frakta ombord i skipa til Amerika og selde der, eller rettare- bytta mot varer som melasse til sukkerproduksjonen og rom. Med denne lasta gikk dei tilbake til England. På denne måten hadde skipa last heile tida og handelen vart svært lukrativ for dei som dreiv den.
Denne delen av historia er det forfattaren av Noen kjenner mitt navn har brukt som bakgrunn i forteljinga si. Mange forfatterar har gjort samme vrien i bøkene sine, brukt historiske fakta og sett inn fiktive personar på den historiske bakgrunnen.Men denne forfattaren gjer ikkje same feilen som dei fleste andre, han let ikkje personane bli borte i historia.Det er det som gjer at denne boka stiller i særklasse.
Vi møter først den aldrande Aminata Dialla i London i 1802. Då er ho komen dit for å vitne for abolisjonistane mot slavehandelen, og ho skal også få møte kongen, Charles 3. Ho er nokså skrøpelig i kroppen, men hovudet er like klårt som før. Ho har blitt oppmoda om å skrive ned heile den lange livshistoria si, og det har ho gjort. Det er den historia vi får lese eller høyre.Det er Aminata sjølv som har forteljestemma gjennom heile boka, det gjer at forfattaren held fokus og ikkje rotar seg bort.
Aminata vart fødd i 1745 i ein landsby i Vest-Afrika. Elleve år gammal blir ho fanga av slavejegerar og teken om bord i eit skip med kurs for Sør-Carolina, og slik hamnar ho på den andre sida av Atlanteren. Ho opplever mykje, både godt og vondt, men ho er ei gløgg jente som lærer seg både å lese og skrive, det er kanskje det som bergar henne?
Eg likte denne boka godt. Den er både lærerik, gripande og spennande. Den er lettlesen utan å vere platt, og høver godt som lydbok. Visst er her mange personar involvert, men dei "opptrer" ikkje på samme tid, så det går heilt greitt. Eg synest forfattaren har gjort ein genistrek når han klarer å formidle noko som er såpass vanskelig på ein så enkel måte. Denne boka har fått god kritikk og eg trur dei aller fleste vil like den godt.Det gjorde i alle fall eg. Den er på 14 CD-plater.
Eg vil gi honnør til opplesaren Kirsti Grundvig.