Bok nr. 27 -2019: Malurtveien 10

De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood. Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene. Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret - at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem. "Malurtveien 10" er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.
………………………………………………………………………………………………………………..
I dag la eg meg rett ut på sofaen og las ut denne boka. Den er på ca.270 sider. Eg ser at dei som har anmeldt boka, har likt den betre enn eg gjorde. La meg seie det enkelt slik: Eg kjøpte ikkje historia. Eg forstod ikkje tankegangen til jeg-personen i det heile tatt-vi er ikkje alle like. Elles synest eg det vart litt rotete når eg skulle halde orden på foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Men det er eg. Det er fritt fram for å like boka.