Djevelens barn starter med at saken mot Victoria blir henlagt etter bevisets stilling. Edvard har så vidt unngått å få avskjed på grått papir for sin delaktighet, men er blitt forflyttet til en nyopprettet avdeling som skal følge opp forsvunne asylbarn. Alt Edvard ønsker er å få sin gamle jobb som drapsetterforsker tilbake, men en dag dukker en bekymret ung kvinne opp på kontoret hans. En tretten år gammel gutt er forsvunnet fra mottaket hvor hun jobber, og ingen synes å bry seg. Motvillig begynner Edvard å kikke nærmere på saken. Ganske raskt skjønner han at noe er veldig, veldig galt.
I Bergen klarer ikke Victoria å leve med sin egen skyldfølelse. Hun er besatt av tanken på å finne identiteten til mannen hun tok livet av. Etter hvert får hun hjelp av den nylig pensjonerte politimannen Preben Jordal som heller aldri har klart å slippe saken. Men det er ikke ufarlig å avdekke historien om en morder. Selv om fortiden er begravd, betyr det ikke at den er død ................................................................
Dei fleste krimbøker går inn eine øyret og ut att det andre, bokstavleg tala, og det gjer denne også. Har lese dei to første i serien utan at dei gjorde inntrykk , og det gjer ikkje denne heller. Grunnen til at eg likevel fullfører, er nok opplesaren Lasse Lindtner, som les på bergensdialekt, og diverse andre dialektar. Akkurat det gjer at boka minner mykje om bøkene med Varg Veum. MenVeum er betre!
Eg brukar å vere forsiktig med å kalle ei bok "dårlig"- men eg er frista! Eg har "falle ut" så mange gonger og spola tilbake, at eg trur eg har høyrt det meste to gonger. Alle som les lydbøker, forstår kva eg meiner. Her er så mange klisjear og "fragment" frå anna krimlitteratur -veldig lite originalt. Men ikkje alle har lese så mykje krim som eg.(Eg har sletta den frå datamaskina).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar