Frå nettet:Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík.Verdensmesterskapet i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst ogvest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med denne spente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen,er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finner sted i Reykjavik.I denne romanen bruker Arnaldur Indriðason historiske hendelser som ramme for en fengslende historie om tragiske menneskeskjebner. Han er den mest populære nålevende islandske forfatter i inn- og utland. Bøkene hans er blitt oversatt til over tjue språk, de har solgt millioner av eksemplarer og fått gode anmeldelser verden over.
Eg meiner eg har lese alle krimbøkene til Indridason, og dei fleste har eg likt godt. Best har eg likt bøkene der den godt vaksne Erlendur er den som leiar etterforskinga. I dei bøkene får vi høyre mykje om islandsk folketru og gamle skikkar. Det likar eg.
Hendinga i denne boka er lagt inn i ein tydelig historisk kontekst, og for meg som hugsar både torskekrigen og den kalde krigen, er det litt artig å "repetere" historia frå 40 år tilbake. Sjølve mysteriet og oppklaringa av brotsverket er mindre interessant. Og eg saknar Erlendur. Derfor vart eg glad då ein ung mann i siste sekund kjem inn på politistasjonen og presenterer seg: "Eg heiter Erlendur."
Duc-Mai -The les boka. Eg plar like denne opplesaren, men til denne boka passar han ikkje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar