Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.
Denne boka har eg også lese på senga, nokre få sider kvar kveld, og boka har 460 sider, så det har tatt si tid. Eg likte boka godt, men der var liksom noko som ikkje stemte, eg undersøkte og det var som eg trudde, boka var ein "frittstående oppfølger" til ei anna bok., som heiter "Det sjuende møte". Eg skulle absolutt ha lese den først, for somme ting vart hengande i lause lufta. Eg las siste slutten i dag-ute i sola.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar