Bok nr. 21 -2019: Egne rom

Sommeren 1985 opplever Sigrid at hun endelig har fått større frihet. Den pleietrengende faren har fått sykehjemsplass, og barna lever sitt liv i hovedstaden. Men da Sigrid begynner å rydde ut av barndomshjemmet, oppdager hun at det nesten ikke finnes spor etter kvinnene i familien. I de to foregående romanene utforsket Line Baugstø kvinners livsvilkår på seksti- og syttitallet. Bakteppet for «Egne rom» er åttitallet og den nyliberalistiske vendingen. Det er den individuelle friheten som gjelder, men Sigrid kan ikke løpe fra ansvaret for de andre. Romanene om Sigrid dreier rundt pliktfølelse og frihetstrang, fravær og tilstedeværelse, og hvordan relasjonene i en familie stadig er i forandring. 
…………………………………………………………………………………..
Denne boka har eg også lese på papir, ca.250 sider.
Det er den tredje boka om Sigrid, men eg har ikkje lese dei to første.
Det er noko rart med det å kjenne seg att i personen, kva ho gjer og korleis ho tenkjer-det er så kjent. Eg tenkte undervegs at denne boka kunne eg ha skrive sjølv- nesten. Boka er lettlesen og heilt grei-utan dei heilt store overraskingane.