Bok nr.15 - 2019: Hold pusten så lenge du kan

Forlagets omtale:

Alva er mor til Runa, en intens åtteåring med hvitt hår og hjemmestrikket jordbærlue. Tjuefire år tidligere er det Alva som er åtte og har hvitt hår og jordbærlue og behov for at noe skal være annerledes, men ingen prøver å finne ut hva. Bortsett fra Kjersti, bestevenninnen, som likevel vender seg vekk når Alva har det som verst. Og plutselig forsvinner Kjersti. Alva går inn i tenårene med en mørk sorg bak seg. Siden vokser Alva opp til å bli en retningsløs ung kvinne. På fergen til og fra jobb treffer hun Martin, som har strikkegenser og snekkerbukser og store, trygge never. Alva lurer på om hun endelig kan trekke pusten. For det må da finnes hvile et sted? "Hold pusten så lenge du kan" er en rik og medrivende roman om å vokse opp med ubotelig svik og svart skam. Men over den vonde historien legger det seg et mildt skjær, for i denne tette, energiske teksten må fordømmelsen vike for et konstaterende og overbærende blikk på menneskene.
……………………………………………………………………………………………………………………
Eg veit ikkje om eg kan vurdere denne boka sakleg, men det seier sitt at eg ikkje greidde å legge den bort.
Boka har kvitt omslag, derfor blir bildet så dårleg.