Ny thriller fra Pierre Lemaitre om overbetjent Camille Verhoeven.
Overbetjent Camille Verhoeven befinner seg i en uvanlig periode i livet. Han er lykkelig gift med den vakre Irène og skal snart bli far. Men når en ny drapssak lander på pulten hans, et dobbeltdrap som er så ekstremt at selv de mest hardbarkede blant kollegene blir forferdet, får han bange anelser. Det virker ikke som det ligger noe motiv bak skrekkscenariet, men da det dukker opp en forbindelse til minst ett tidligere uløst drap, blir det klart at de har med en seriemorder å gjøre. Pressen er raskt og skadefro på banen og setter særlig Verhoeven i et dårlig lys.
Men det er Verhoeven som står bak det store gjennombruddet: Dobbeltdrapet er en nøyaktig kopi av en scene i Bret Easton Ellis' bok "American Psycho", og det skal vise seg at morderen lar seg inspirere av flere kriminalforfattere.
«Irène» er kronologisk sett bok 1 om Verhoeven, «Alex» er bok 2(utgitt 2015).
Overbetjent Camille Verhoeven befinner seg i en uvanlig periode i livet. Han er lykkelig gift med den vakre Irène og skal snart bli far. Men når en ny drapssak lander på pulten hans, et dobbeltdrap som er så ekstremt at selv de mest hardbarkede blant kollegene blir forferdet, får han bange anelser. Det virker ikke som det ligger noe motiv bak skrekkscenariet, men da det dukker opp en forbindelse til minst ett tidligere uløst drap, blir det klart at de har med en seriemorder å gjøre. Pressen er raskt og skadefro på banen og setter særlig Verhoeven i et dårlig lys.
Men det er Verhoeven som står bak det store gjennombruddet: Dobbeltdrapet er en nøyaktig kopi av en scene i Bret Easton Ellis' bok "American Psycho", og det skal vise seg at morderen lar seg inspirere av flere kriminalforfattere.
«Irène» er kronologisk sett bok 1 om Verhoeven, «Alex» er bok 2(utgitt 2015).
..........................................................................................
For ikkje lenge sidan las eg boka "Alex"-ein særs velskriven og fokusert krimroman. Men så viser det seg at den er nr.2 i ein serie, og eg hadde ikkje lese nr.1.
Det har eg gjort no. Også denne i lydbokversjon, med same opplesar. Det er lett å forstå at forfattaren hadde det store gjennombrotet med "Alex", for "Irene" kjem ikkje opp mot den, sjølv om også den er svært velskriven. "Irene" har også sterkt fokus på brotsverka utan for mykje digresjonar til privatliv etc. Men den er mindre ryddig enn Alex, og det er fleire namn å halde orden på. Særleg var slutten litt kaotisk og rotete. Boka er svært litterær på meir enn ein måte, og forfattaren briljerer med kunnskapen sin om bøker, særleg dei kriminelle. Han karakteriserer sjølv boka som ein metaroman.
Boka er ikkje så spennande som Alex, mykje fordi den er mindre strengt komponert, men sidan den er første bok i ein serie som kan bli LANG er det viktig å ha lese bok nr.1.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar