«Bienes historie» skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.
William er en en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene er forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.
Maja Lundes bakgrunn i film viser seg i en handlingsdrevet og visuell fortellerstil, og hun skriver med stor språklig presisjon, variasjon og driv. «Bienes historie» er en roman som vekker assosiasjoner til så uike forfattere som Dickens, Murakami, Atwood og Irving.
.....................................................................................
Vi har høyrt mykje om kor viktig det er at insekt får leve -dør insekta, kan ikkje menneska leve på jorda, her blir mangel på mat. Sjølv passar eg på å aldri drepe t.d. humler, utan at det gjer så mykje frå eller til. Det er vel plantevernmidla som er den store syndaren.
"Bienes historie" høyrest rimeleg kjedelig ut, men forfattaren har levandegjort historia slik at det blir både underhaldande og interessant. Det er eigentleg tre historier, ei frå 1852, ei frå 2007 og ei science fiction -historie om framtida. Ho vekslar mellom desse tre historiene heile tida, eit kapittel frå kvar.
Eg likte boka godt. Den var lettlesen og enkel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar