Sammen med sin ettårige datter Maja flytter alenemoren Sofie Lund inn i huset hun har arvet etter morfaren. Morfaren var en vanskelig og beryktet mann, og Sofie har betalt noen for å vaske og tømme huset for alt han etterlot seg. Det eneste som står igjen, er en låst safe boltet til gulvet i kjelleren.
Det ligger noe i safen, noe som skal overraske ikke bare Sofie Lund, men alle på politihuset i Larvik. Et funn som skal sette fart i en sak som har plaget førstebetjent William Wisting lenge, og som har gjort ham til gjenstand for kritikk både internt og i mediene.
Nå øyner Wisting en åpning, en mulig vei å gå. Men da må han gå på tvers av alle lojalitetsbånd og undergrave tilliten til etaten han selv er en del av.
...............................................................
Eg likar ikkje opplesaren til denne boka. Kva skal ein med tjukke l-ar i Larvik. Og når nesten alle s-ar blir uttalt sch.....då irriterer det meg noko grenselaust. Ivar Nergaard prøver å lese eit veldig "muntlig " språk-og det kan bli litt uklårt.
Elles er boka ein typisk autentisk og traust politiroman, som dei andre bøkene til Lier Horst. Eg veit at mange likar bøkene hans, men min favoritt er han ikkje. Eg noterte namn etc. undervegs, så eg slapp å gå i surr denne gongen.
2 kommentarer:
Det er da rikelig med Tjukke L-er i Larvik i likhet med Kongsberg. Jeg liker Wisting godt, type trivelig krim, og litt hjemlig med Stavern og Larviksområde.
Wenche
Ja, men eg trur ikkje dei l-ane er så tjukke som Ivar Nergaard sine. Eg likar berre ikkje stemmen hans eller måten han les på, men det er EG. Når ein er hørselshemma vil ein at folk skal lese tydelig. Og dei aller fleste opplesarane er flinke til det. Eg er overfora med krim på lydbok, så det skal noko til før krimbøkene fenger meg.Lier Horst skriv gode og autentiske krimbøker, det skal han ha.(Men eg synest det blir litt kjedelig).
Legg inn en kommentar