Mia legges inn på psykiatrisk avdeling for en kortere periode. Deretter forlater hun hjemmet i Brooklyn, New York for å tilbringe sommeren hos moren i Bonden, småbyen hun kommer fra, et sted i Midtvesten.
Mia går gjennom hele følelsesregisteret, fra sammenbrudd og gråt, til hyl, raseri og bitter ironi
I Bonden, sammen med moren og en lesesirkel bestående av hennes aldrende venninner - "de fem svanene", som de gamle damene kalles, damer som "lever intenst i nuet" - og sammen med en gruppe på sju jenter tidlig i tenårene, som Mia underviser i poesi, kommer vår heltinne langsomt til hektene igjen. Og det blir slett ingen begivenhetsløs sommer. De gamle kvinnene, inkludert moren til Mia, bærer alle sammen med seg sine liv og sine hemmeligheter som stiger opp til overflaten. Og blant de unge jentene som skal lære seg å skrive poesi, syder det av konflikter, konstellasjoner, sårhet og en helt egen og fascinerende mangel på empati som man gjerne finner i unge tenåringsjenter.
..........................................................
Denne boka har eg lese før, men følte at eg hadde fått lite ut av den. Så i mangel på anna fristande lesestoff, bestemte eg meg for å lese boka om att. Trur ikkje eg får så mykje meir ut av den no. Denne boka burde eg ha lese på papir, for opplesaren les for fort til at eg får tankane med meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar