I «Det dyrebare» baler hele tre generasjoner av familien Brodal Dreyer med bedrag og fortielse.
Noen er mer uskyldige enn andre, og kanskje nærmer familien seg en større ærlighet før dramaet er over. Men først må noen dø.
EN SVEITSERVILLA i en kystby sør for Oslo er åstedet for bokas viktigste hendelser. Året er 2008. Det er en tåkefull sommeraften og villaens eier, Jenny Brodal, er full. Hun har ikke drukket på tjue år, men nå skal syttifemårsdagen hennes feires. Det har datteren Siri bestemt. Stridbare Jenny ergrer seg. Hun vil ikke dette selskapet.
Drøyt to år senere, 2010: Det er snart vinter i kystbyen. Simen og kameratene hans skal grave opp en skatt. De graver seg ned, ikke til skatten, men til et lik. Det er nitten år gamle Mille, som forsvant den sommerkvelden Jennys selskap gikk av stabelen.
Mellom disse to tidslagene beveger Ullmann seg behagelig uanstrengt. Hun gir ordet til flere av aktørene, som ser og erindrer, og dermed utvides tids-rommet. Vi følger, i tillegg til Jenny, datteren Siri; en driftig og egenrådig restauranteier. Siris forfatterektemann, Jon, og parets datter, Alma, gis også stemmer. Og Mille, som forsvinner.
Sommeren Mille blir borte, er hun ansatt hos Siri og Jon. Hun merker seg fornøyd en viss interesse fra Jon. Siri derimot, irriterer seg. Over Mille, og over Jon. En ting er at Siri må forsørge Jon, der han dag ut og dag inn stanger hodet i skrivesperren. En annen ting er troløsheten hans, som Ullmann langsomt avdekker.
.....................................................................
Dette er handlinga i boka, saksa frå nettet. Men kva ein elles får ut av boka er mykje opp til ein sjølv. Margrete og Solveig har lese boka før, og gitt den god kritikk.
Eg synest boka var veldig gripande. Vil ikkje fortelje så mykje meir, berre anbefale andre å lese den.
Som de ser har eg lese mange bøker etter jul, det har sine grunnar. Blant anna har dei fleste bøkene vore "tynne", dvs. relativt korte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar