Dagbok 2014: 5.juni

Klokka er 23.45, temperaturen er + 16 grader C og det har regna litt. Det er heilt OK for meg, for det var åt å bli litt tørt ute.
I dag har vi vore på kjempelang biltur. Vi har så lenge snakka om å reise opp til Loenvatnet og ta båten innover til Kjenndalen, men etter å ha undersøkt litt på nett fann vi ut at båten berre går på bestilling. Dermed måtte vi køyre langs vatnet, og det gjekk bra, sjølv om vegen er både smal og kronglete.

Mykje fint å sjå langs vegen. Her ei gammal seter.

Om det ikkje var så mykje sol då vi kom så langt som inn til Kjenndalstova, var det likevel fint. Temperaturen var akkurat passelig, og vatnet låg der stilt og grønt. Og trur de ikkje Nils hadde lurt med seg fiskestong og sluk så han fekk fiska seg ei krede ? Etterpå køyrde vi framover dalen så langt bilvegen gjekk, og så gjekk vi på stigen så langt den gjekk - og då var vi ganske nær breen.

Det var eit syn å sjå dei stupbratte fjella ikring, fossane og breen. Vi tok oss litt kaffi og kjeks ved eit bord der vi hadde parkert bilen, før vi starta turen tilbake. Det er uhyggelig å sjå Ramnefjellet, der store steinar losna og forårsaka stor ulykke for dei som budde i Nesdalen. Dit kom vi ikkje utan båt, men eg har vore der før i lag med arbeidskameratar.

Vi køyrde tilbake til Stryn, og åt middag på ein kafe der vi har vore fleire gonger før. Prøvde ikkje å leit opp Lise og Kjell for eg meiner dei er på Mallorca.
Eg foreslo at vi skulle køyre Panoramavegen frå Stryn til Lote, og det gjorde vi. Men skal denne vegen fortsatt fortene namnet sitt, så må der fjernast noko skog!  Vi hamna i Alleen hos bror min, og der vart vi sittande mykje lenger enn vi hadde tenkt, for vi har alltid så mykje å snakke om. Kaffi fekk vi også. Vi kom heilt uventa på dei, for eg hadde lagt fram mobilen på bordet heime, men gløyt å putte den i veska.
For å sleppe å tenke på ferjetider, køyrde vi rundt Austefjorden -og vi var samde om at vi hadde hatt ein gild tur.
No er eg trøtt og susete etter all bilinga, så eg får legge inn bilde i morgon.

Frå Wikipedia:
Rasulykken i Loen i 1905 (blir sammen med Rasulykken i Loen i 1936 omtalt som Lodalsulykkene) var en ulykke den 15. januar 1905. Det raste fra det 1493 meter høye Ramnefjellet i Loen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Tilsammen 61 mennesker i bygdene Nesdal og Bødal omkom. Bare ni mennesker ble funnet, de 52 andre fikk sin grav i Loenvatnet.
En stor fjellblokk (100 m høy, 50 m bred og 10 m tykk, eller ca. 50 000 kubikkmeter) ca. 500 meter oppe i fjellsiden løsnet, og tok med seg en stor steinur under. En regner med at til sammen 870 000 tonn masse raste ut i vannet. Flodbølgen var ca. 40 m høy. Alle husene både i Bødal og Ytre Nesdal ble rasert bortsett fra et par løer og noen mindre uthus i Bødal. Turistbåten ”Lodalen” ble kastet 350 meter inn på land.
Flodbølgen raserte i alt 60 hus og drepte også 94 kyr, 10 hester, 145 sauer og 16 griser.
En minnestein ble satt opp på Nesodden samme år, 46 meter over Loenvannet, men den ble ødelagt av flodbølgen i 1936.
Flere vurderte å flytte fra stedet etter raset, men alle gårdene ble bygget opp igjen, men husene ble trukket lengre opp fra vannet.

Rasulykken i Loen i 1936 (blir sammen med Rasulykken i Loen i 1905 omtalt som Lodalsulykkene) var en ulykke den 13. september 1936, ved 5-tiden om morgenen. Som under Rasulykken i 1905 raste det fra det 1493 meter høye Ramnefjellet i Loen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Tilsammen omkom 74 mennesker i bygdene Nesdal og Bødal, 41 av disse ble ikke funnet.
På tross av at geologer etter raset i 1905 mente at det ikke ville være fare for flere store ras i området, løsnet det en steinblokk på ca. en million kubikkmeter 800 meter opp i Ramnefjellet. En 70 meter høy flodbølge skylte gjennom gårdstunene og ødela alt som kom i dens vei, både mennesker og dyr, gårdstun og dyrket mark.
Over hele landet ble det satt i gang innsamlinger for å hjelpe de overlevende. Kronprins Olav deltok i gravferden i Loen kirke, der det var samlet ca. 4500 mennesker. Minnestunden ble kringkastet over riksnettet.
Etter den siste ulykken var disse grendene så raserte at området ble fraflyttet.