Beskrivelse:
I Serena utforsker Ian McEwan forbindelser mellom forfatterliv og roman. Det er også en bok om den kalde krigen. Og om kjærlighet - og hvor blind den kan gjøre.
Gjennom sin mer enn tre tiår eldre professorelsker rekrutteres Cambridge-studenten Serena Frome til en stilling i MI5. Året er 1972. Den kalde krigen er på langt nær over. Englands legendariske etterretningstjeneste er fast bestemt på å styre den intellektuelle diskusjonen gjennom å støtte forfattere hvis politiske standpunkt sammenfaller med regjeringens. Serena skal sørge for å oppmuntre østblokkritiske skrivetalenter. Operasjonen får dekknavnet «Søtmons».
Serenas lidenskap i livet er litteratur, og hun er den perfekte kandidaten til å infiltrere kretsen rundt den unge aspirerende forfatteren Tom Haley. Men hun gjør jobben litt for godt. Først forelsker hun seg i tekstene hans. Deretter forelsker hun seg i mannen. Snart blir han vellykket heltidsforfatter, uvitende om at han er finansiert av etterretningen.
Hvor lenge kan Serena holde oppdraget hemmelig? Hvor lenge kan hun skjule sin egentlige identitet? For å finne svar på spørsmålet må Serena bryte etterretningstjenestens regel nummer en: ikke stole på noen.
.........................................................................................
Det blir mykje lesing i desse fotballtider. Eg sit på "datarommet" med lydbok på PC-en og strikkar lestar av restegarn, mens Nils ser TV i stova. Helt ukomplisert.
Denne boka likte eg godt heilt frå starten. Den er velskriven, med ein liten ironisk snert, og opplesaren er god. Innhaldet var litt meir både og. Forfattaren skriv om språk og litteratur, noko som interesserer meg, og den historiske konteksten er heller ikkje ukjend.
Men ein eller annan stad undervegs rotar det seg til, eg kan ikkje vere heilt sikker på om det er i hovudet mitt. Eg kjøper liksom ikkje historia lenger.
Eg trur eg ville fått meir ut av boka om eg hadde lese den om att, forresten, men kan no ikkje drive å lese alle bøker fleire gonger. Eg trur at dette kanskje kunne vere ei bok for Margrete.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar