Den kongelige danske koloni Sukkertoppen, Grønland, 1793:
En grønlandsk kvinne sparkes i døden fra en høy klippe. Den danske presten er i ferd med å gå av hengslene av hjemlengsel og skjørbuk og allmenn fortvilelse. Kolonibestyreren forfølger ham, han har et uoppgjort regnskap med ham. Kolonibestyrerens kone er på randen av sammenbrudd og ser presten som sin eneste venn og fortrolige. Pastorens grønlandske kateket fortæres av sinne og sorg. Kolonimannskapets lille gruppe menn går hverandre på nervene. Om vinteren ruger mørket og kulden over kolonien, om sommeren skyller lyset inn som en flodbølge, det er ikke lett å si hva som er verst.
Hovedpersonene i denne bredt anlagte romanen fra kolonitidens Grønland, er pastor Morten Falck, hans kateket Bertel Jensen og kvinnen Arnarulunnguaq som faller fra klippen – et fall som strekker seg over tiden det tar å lese boken.
Vi følger dem hver for seg. I København i 1780-årene og under den store bybrannen i 1795. På vandringer i Norge og på lange båtreiser. På hvalfangst med skonnerten Henrietta of Aberdeen og på besøk hos hedninger og kristne i den kongelige danske koloni.
På den lille boplassen i Evighedsfjorden, noen dagsreiser fra Sukkertoppen, oppstår det et religiøst svermeri blant grønlenderne, anført av den rettskafne og sterke Maria Magdalene og hennes mann Habakuk. Det er Grønlands første løsrivelsesbevegelse, en moderne drøm om frihet, likhet og brorskap, 4000 kilometer nordvest for Bastillen. En drøm som det danske formynderskap hverken kan eller vil akseptere. Disse svermerier får avgjørende betydning for Morten Falcks og Bertel Jensens skjebner.
Og fra den høye klippen faller kvinnen Arnarulunnguaq. Oppe på kanten står morderen og ser henne falle.
............................................................................
Denne boka er på 17 CD plater, noko som tilsvarar ca 700 sider. Det ei ei lang fortelling der det skjer noko heile tida. Det er ikkje lenge sidan eg las denne boka, men følte at eg ikkje hadde fått skikkelig taket på den. Derfor bestemte eg meg for å lese den ein gong til.(Hadde den liggande på maskina.) Det angrar eg ikkje på. Denne gongen har eg lese konsentrert, ikkje berre gått rundt med "ei bok på øyret" slik eg ofte gjer.Har site mykje framfor datamaskina og lytta, mens eg har strikka eit par lestar, t.d. Då konsentrerer eg meg godt. Eg skal ikkje skrive så mykje om kva boka handlar om, der er mykje stoff på nettet. Eg har lese ei lita papirbok også av Kim Leine, "Valdermararsdag" og står på venteliste på fleire av bøkene hans påbiblioteket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar