Møt en gruppe kvinner: May, Christine, Heed, Junior, Vida og L.
De har et felles tilknytningspunkt: De er helt besatt av Bill Cosey.Han er rik, vellykket og eier det berømte Cosey Hotel and resort, det eneste hotellet i USA i mellom-og etterkrigstiden som bare har adgang for velstående fargede. For kvinnene rundt ham blir det Bill Cosey som former bildet av hva en far, ektefelle, elsker, formynder og venn skal være, og lengslene han vekker, styrer dem lenge etter hans død. Selv blir han også styrt av en turbulent fortid og en kvinne, Celestial.
Denne romanen fra nobelprisvinneren Toni Morrison er blitt en dristig visjon av kjærlighetens vesen-av det altoppslukende og angstskapende, full av frodige skikkelser og uforglemmelige scener og preget av en dyp forståelse av hvor sterk og levende fortiden kan være.
Denne boka har eg lese før. Eg var då veldig fascinert av den, men også frustrert over kjensla av å ikkje ha forstått alt. Eg tenkte då at eg skulle lese den om att ein gong i framtida. Det har eg gjort no, men er framleis litt i villreie. Det eg skulle ha gjort, var å lese den papir, slik at eg kunne stoppe opp, blade tilbake etc. Til å begynne med blir ein litt forvirra av desse eldre kvinnene som bur i huset, der den unge Junior dukkar opp for å jobbe for ei av dei. Kven er dei? og korleis er dei knytte til kvarandre? Det er mange fortellestemmar, og etter kvart blir vi kjende med dei.
I grunnen likar eg slike bøker som eg ikkje heilt fattar, og skulle eg skrive på omslaget, hadde det blitt heilt annleis.(Boka er på berre 5 CD-plater)
Eg har lese berre to bøker av denne forfattaren, den andre heiter "En nåde"-den måtte eg også lese to gonger. Eg vil på det sterkaste anbefale begge desse bøkene.
1 kommentar:
Vi las ei som heitte "Sula" på engelsk grunnfag, og den har eg aldri lese att. Ei som eg hugsar var god, er "Tar baby" ("Dukke av bek").
Legg inn en kommentar