Bok nr 31 - 2018: Brudekjolen.

I det siste har Sophie hatt en følelse av å miste hukommelsen, ja, av å miste kontrollen. Hun forfølges av noe hun ikke er i stand til å sette ord på – og av bilder fra fortida hun ikke kan glemme.

En morgen våkner hun og oppdager at den lille gutten hun skulle passe, er død. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd.
Hennes eneste håp er å stikke –og skaffe seg en ny identitet. Et nytt liv, med en mann hun har truffet på nettet. Men Sophie er ikke den eneste som bærer på hemmeligheter.

…………………………………………………………………………..
I dag sette eg meg ned (med strikketøy) og las siste plata i denne boka. Har gått med den på øyret i dagevis, men så er det noko eg ikkje har fått med meg, då har eg lese om att. Eller det har ringt på døra og eg har gløymt kvar eg heldt på osb. Ergo har eg brukt lenger tid på den enn eg skulle. Eg begynte ganske snart å samanlikne den med "Flink pike" som er ei av dei beste krimbøker eg har lese, og no ser eg at andre også ser likskapen. Eg har brukt å seie at franske bøker ikkje er som andre bøker, og det held eg fast ved. No er eg ikkje fullt så begeistra for denne boka som det Solveig var, kanskje fordi eg las den så mykje "fram og tilbake". Bøker blir best når ein får lese dei samanhengande. Men for all del-dette var god krim.