«Land ingen har sett» er den tredje boka i serien av Edvard Hoems store familiekrønike. Romanen følgjer to brør gjennom deira beste manndomsår, Anton Edvard i Romsdal i Noreg og Eilert i Donalda på Alberta-prærien.
Begge brørne skal bygge seg opp frå nesten ingenting. Dei konkurrerer med kvarandre og inspirerer kvarandre og bruker stadig fleire av døgnets timar for å sikre eit betre liv seinare. I den store verda rasar første verdskrig, og titusenvis døyr i skyttargravene på vestfronten. Da krigen er slutt, endrar konjunkturane seg, og det viser seg at det er mange ting i livet som sjølv ikkje hardt arbeidande menn er herre over.
Den opprørske Gjertine, som no har vore tretti år på Dakota-prærien, legg ut på si siste store reise til ugjestmilde Ravenscrag i Saskatchewan, der sonen, som no skriv seg Severt Olson, har slått seg ned.
I Molde blir Serianna eit anna menneske på grunn av sorga som mannens død påfører henne. Ho snakkar med han som om han framleis var i live, og uttalar forbløffande sanningsord om krigen og tidene.
Ut av krigen og armoda blir ei ny tid til, med telefonlinjer, automobilar og ein musikk som skaper uro i gamle og unge menneskesinn.
«Land ingen har sett» er ei mangfaldig forteljing om sterke band mellom menneske som i dei fleste tilfelle aldri skal få sjå kvarandre igjen.
................................................................................................................
No har eg lese dei tre første bøkene som Hoem har skrive om slekta si, i Norge og Amerika. Bøkene er romanar med utgangspunkt i det som verkeleg hende. Eg skal innrømme at eg likte den første boka best.(Slåttekar i himmelen) Men han skriv no på den fjerde og siste (?) boka. Å høyre Hoen sjølv lese tekstane sine på lydbok, det er berre heilt fint. Så eg vil anbefale andre å lese desse bøkene-gjerne som lydbøker. Eg har planar om å lese alle om att når eg har alle fire tilgjengelege.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar